Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Vil statsråden sørge for at norske kommuner kan viderefakturere staten for samtlige reelle kostnader knyttet til bosetting av flyktninger i stedet for at det er fastlagte summer som ikke tar høyde for lokale variasjoner?

Begrunnelse

Mange kommuner har bosatt et stort antall flyktninger de senere årene noe som skaper stor press. Flere kommuner melder at de er helt på bristepunktet av hva de kan tåle. Kommunene er avhengig av å foreta investeringer i f.eks. kommunale boliger for å sikre nok boliger til både ordinære innbyggere og flyktninger, skoler, barnehager, helsetjenester etc.

Svar

Tonje Brenna: Kommunene gjør en enorm innsats med å bosette og integrere historisk mange flyktninger. Bosettingen skjer i et høyt tempo, i små og store kommuner over hele landet. Samtidig som kommunene viser en stor bosettingsvilje, opplever flere kommuner kapasitetsutfordringer. Flere kommuner melder om utfordringer med boligsituasjonen og kapasiteten i grunnleggende velferdstjenester, som barnehage, skole og helsetjenester. Regjeringen tar kommunenes utfordringer på alvor og har tatt flere grep for å håndtere situasjonen. Det er lagt til rette for et mer fleksibelt regelverk som skal gjøre bosettingen enklere for kommunene.
I arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger tar vi utgangspunkt i Samarbeidsavtale om mottak og bosetting av flyktninger mellom KS, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet (2022–2025).
Finansieringen av kommunenes arbeid med bosetting og integrering skjer i hovedsak gjennom integreringstilskuddet, sammen med tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, tilskudd ved bosetting av personer med alvorlig nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker og særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Tilskuddene skal, iht. samarbeidsavtalen gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosettings-, kvalifiserings- og integreringsarbeidet i bosettingsåret og de neste fire årene.
Kommunene mottar tilskudd etter samme sats og struktur. Et beregningsutvalg kartlegger hvert år kommunenes gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering av flyktninger. Siste rapport viser at kommunene i stor grad fikk dekket sine merutgifter, med en dekningsgrad for integreringstilskuddet på 97,3 pst. Regjeringen følger med på utviklingen i kostnadsdekningen. I tillegg til de særskilte tilskuddene mottar kommunene innbyggertilskudd for bosatte flyktninger per 1. juli året før budsjettåret, på samme måte som for andre innbyggere. Kommunenes inntektssystem tar høyde for både inntektsforskjeller og utgiftsforskjeller mellom kommunene.
Innretningen av integreringstilskuddet bidrar til å gi kommunene gode insentiver til å arbeide effektivt og målrettet for at bosatte flyktninger raskt skal bli integrert i sine lokalsamfunn, komme i arbeid og kunne forsørge seg selv. Regjeringen ønsker ikke en modell som den representanten skisserer, som både er byråkratisk og som tar bort de økonomiske insentivene for effektiv ressursbruk. En utilsiktet konsekvens av representantens forslag er at staten mister kontrollen over utgiftene til bosetting og integrering av dem som får beskyttelse i Norge.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar