Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1634 (2023-2024)
Innlevert: 27.03.2024
Sendt: 02.04.2024
Besvart: 08.04.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Kan utenriksministeren forklare hvorfor Norge tilsynelatende har en annen holdning, og hva som eventuelt skal til for at regjeringen stanser overføringene?

Begrunnelse

UD fremholder at palestinsk skolepensum har blitt bedre, og at det er en pågående dialog om dette med palestinske selvstyremyndigheter. Samtidig viser uttalelser fra EU-organer at dette er en særnorsk holdning.
Den tyske rapporten om skolebøkene (fra Georg Eckert Institute) bekreftet at det er antisemittisme, dehumanisering av israelere og voldsforherligelse i de palestinske skolebøkene. Rapporten sier at det ser ut til å være forbedringer i nytt pensum. Dette mener organisasjonen Impact-SE, som jevnlig ser gjennom det palestinske undervisningsmateriellet, ikke stemmer.
Det norske utenriksdepartementet ser ut til å mene at pensum har blitt forbedret, og tidligere Utenriksminister Huitfeldt skriver i svar på skriftlig spørsmål (24. mai 2023) at "vi fortsetter dialogen med Den palestinske selvstyremyndigheten for å bidra til ytterligere fremgang og utvikling av palestinsk skolepensum." Hun sier også i svaret sitt at holdninger hos palestinske skolebarn også formes av den pågående okkupasjonen.
Imidlertid ser det ut til at EU har kommet til en noe annen konklusjon enn norsk UD. En uttalelse fra Europaparlamentet 4. mai 2022 "beklager dypt at det problematiske og hatefulle materialet i palestinske skoletekstbøker fremdeles ikke har blitt fjernet, og er bekymret for at det fremdeles ikke har lykkes å handle effektivt mot hatprat og vold i skolebøker og særlig i de nypubliserte studiekortene." En resolusjon fra Europaparlamentet 14. desember 2022 "fordømmer sterkt hatprat, vold og antisemittisme som fortsatt finnes i utdanningspensumet til den palestinske selvstyremyndigheten."
I følge en tweet datert 14. juni 2022 fra Oliver Varhelyi, EU-kommissær som er ansvarlig for forbindelser til EUs naboland, vil Kommisjonen finansiere en studie til om palestinske skolebøker. Varhelyi understreker at EU har ingen toleranse for antisemittisme, oppfordringer til hat og vold, og at tekstbøker som ikke er i full overenstemmelse med UNESCOs standarder undergraver fred og sameksistens, og har ikke noe i et klasserom å gjøre.
I en skarp kontrast til dette synes Utenriksdepartementets linje å være at det ikke er så farlig med hat i skolebøkene så lenge palestinske skolebarn opplever vold utenfor skolen, og at så lenge det er en dialog rundt dette kan finanseringen holde frem.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Retten til undervisning er nedfelt i artikkel 26 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948. At barn får utdanning og ferdigheter er helt avgjørende for at de skal kunne forsørge seg selv og ha framtidstro. Utdanning er også viktig for å forebygge radikalisering.
Norge har gjennom skiftende regjeringer gitt høy prioritet til å støtte den palestinske utdanningssektoren, blant annet ved å bygge og renovere skoler. Norge finansierer ikke palestinske skolebøker eller utformingen av skolepensum.
UNRWA må forholde seg til vertslandenes skolepensum i de skolene de driver. Vi vurderer UNRWAs regler og rutiner rundt undervisningen som tilfredsstillende, og får jevnlige oppdateringer om deres utdanningsprogram. UNRWA gjør en viktig jobb i å sikre utdanning til flere hundretusen palestinske barn årlig, både i Libanon, Syria, Jordan og Palestina.
Vi noterer oss synspunktene til den israelske organisasjonen Impact SE. Solberg-regjeringen fastslo i 2021 at gjennomgangen, som ble utført av det uavhengige Georg Eckert Institut (GEI) på oppdrag fra EU, viste at det ble gjort tydelige forbedringer i det palestinske skolepensumet i perioden fra 2017 til 2021. Omfanget av problematisk innhold i bøkene var redusert, og det var lagt større vekt på blant annet demokrati, menneskerettigheter og likestilling. Regjeringen deler denne vurderingen.
Det gjenstår allikevel arbeid. Den palestinske selvstyremyndigheten jobber kontinuerlig med forbedringer i pensum, og Norge fortsetter sammen med andre givere dialogen med dem for å bidra til ytterligere fremgang.
Det er ikke først og fremst det palestinske skolepensumet som skaper negative holdninger til Israel. blant palestinske barn og unge. Palestinerne har levd under okkupasjon gjennom flere generasjoner. Situasjonen for barn i Gaza er nå katastrofal. Mer enn 12 000 barn er drept. Barn i Gaza mangler alt, de er dypt traumatiserte og får ikke lenger utdanning. Også situasjonen på Vestbredden er forverret. På vei til skolen blir mange palestinske barn og unge utsatt for trakassering og vold utført av israelske bosettere og soldater og det er veisperringer på skoleveiene deres. Altfor mange barn blir også arrestert, noen mens de er på skolen. Dette er den daglige realiteten for barna som vokser opp under den israelske okkupasjonen.
Det eneste som vil gjøre slutt på denne langvarige konflikten er en politisk løsning. Regjeringen følger aktivt opp innsatsen for en to-statsløsning der israelere og palestinere kan leve side om side i fred.