Skriftlig spørsmål fra Astrid Aarhus Byrknes (KrF) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1779 (2023-2024)
Innlevert: 16.04.2024
Sendt: 17.04.2024
Besvart: 26.04.2024 av næringsminister Jan Christian Vestre

Astrid Aarhus Byrknes (KrF)

Spørsmål

Astrid Aarhus Byrknes (KrF): I 2019 lanserte regjeringen en nettbrosjyre for å motvirke bruk av returprovisjon i reiselivsnæringen. I dag er det uvisst i hvilken grad nettbrosjyren har hatt motvirkende effekt på problemstillingen.
Hvordan planlegger statsråden å sikre bedre regulering returprovisjonsavtaler i reiselivet?

Begrunnelse

Anvendelse av provisjonsbetalinger er pr. dags dato ikke direkte regulert i konkurranseloven. På generelt grunnlag er det likevel slik at konkurranseloven oppstiller et forbud mot ulovlig samarbeid, og det er også slik at dominerende aktører ikke skal misbruke sin stilling. Korrupsjonsbestemmelsen stiller blant annet vilkår om at fordelen som mottas eller tilbys må være utilbørlig. I dette ligger at det må foreligge et klart klanderverdig forhold, noe som vil kunne variere fra virksomhetsområde til virksomhetsområde.
Departementet hadde saken til høring i 2019, og presenterte som resultat at provisjonsbetalingen er ulovlig dersom den fører til konkurransevridning, og dersom turistene ikke er informerte om at en slik betaling finner sted. Likevel kjenner vi ikke til at departementet sin tolkning av regelverket har ført til sanksjoner av noen slag for de bedriftene som fremdeles benytter denne ordningen. Ei heller endringer i regelverket.
I regjeringens «Veikart for reiselivsnæringen» fra 08.02.2024, omtales praksis med returprovisjon i reiselivsnæringen ved å vise til brosjyren departementet lanserte i 2019, men stadfester at «det er uklart hvor og i hvilken grad returprovisjonsavtaler praktiseres på norske reisemål».
Slik praksisen er i dag har det ført til uverdige forhold i bransjen ved at turister systematisk blir hindret til å handle i andre bedrifter enn der det blir betalt provisjon til guiden. Betalingen skjer til reiselederen sin bankkonto eller via andre kanaler uten skattetrekk, og uten at det blir betalt arbeidsgiveravgift. Returprovisjonsavtaler er å se på som et arbeidsforhold, der guiden utfører et arbeid for butikkene. Derav skal butikkene betale arbeidsgiveravgift og gjøre skattetrekk i provisjonen. Skattemyndighetene har gjennomført kontroller der de har avdekket unndragelser gjennomført på bakgrunn av disse type vilkår.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg er klar over at praksisen med returprovisjoner kan oppleves som en utfordring for enkelte bedrifter i reiselivsnæringen. Hvorvidt bruk av returprovisjon er i tråd med lovgivningen eller ikke, avhenger av hvordan ordningen med returprovisjon praktiseres. Graden av åpenhet og opptreden i samsvar med god forretningsskikk er viktig i denne sammenheng. Dersom den egentlige motivasjonen bak f.eks. en positiv omtale av visse reiselivsprodukter fremfor andre holdes skjult, kan man risikere å nærme seg en gråsone for hva som vil kunne regnes som lovlig.
Som du viser til i begrunnelsen for spørsmålet ditt, publiserte Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 en informasjonsbrosjyre om returprovisjon i norsk reiseliv. Informasjonsbrosjyrens formål var å gi en kortfattet oversikt over de mest sentrale lovene som gjelder dersom partene ønsker å inngå en avtale om returprovisjon. Disse lovene er avtaleloven, konkurranseloven, markedsføringsloven og straffeloven. Aktører i reiselivsnæringen må ta hensyn til at de driver en virksomhet i et konkurranseutsatt marked. Det vil si at de ikke kan ta avgjørelser eller inngå avtaler med andre aktører i bransjen som skader eller begrenser konkurransen i strid med konkurranseloven. Det er heller ikke lovlig å skjule hvordan produktene blir markedsført overfor kundene.
Inntrykket fra da brosjyren ble utarbeidet var at praksis med bruk av returprovisjon ikke ble oppfattet å være en stor utfordring i hele landet, men heller en utfordring på enkelte plasser. Det var heller ikke alle som mente at praksisen var et problem. Det er riktig at vi ikke har oppdatert informasjon pr i dag om effekten av denne brosjyren, eller omfanget av problemet.
Jeg tar som utgangspunkt at alle som driver en virksomhet eller varehandel i Norge overholder norske lover og regler. Dersom det oppdages at noen bryter reglene må det meldes til politiet som vil ta saken videre i rettssystemet, eller til rette tilsyn og myndigheter som vil håndtere saken i tråd med gjeldende rutiner og regler. Jeg vil følge utviklingen av denne saken videre og vurdere, i samråd med berørte statsråder med ansvar for nevnte regelverk, hvorvidt ulovlig praksis av returprovisjon er av et slikt omfang at vi må vurdere avbøtende tiltak.