Begrunnelse

Anvendelse av provisjonsbetalinger er pr. dags dato ikke direkte regulert i konkurranseloven. På generelt grunnlag er det likevel slik at konkurranseloven oppstiller et forbud mot ulovlig samarbeid, og det er også slik at dominerende aktører ikke skal misbruke sin stilling. Korrupsjonsbestemmelsen stiller blant annet vilkår om at fordelen som mottas eller tilbys må være utilbørlig. I dette ligger at det må foreligge et klart klanderverdig forhold, noe som vil kunne variere fra virksomhetsområde til virksomhetsområde.
Departementet hadde saken til høring i 2019, og presenterte som resultat at provisjonsbetalingen er ulovlig dersom den fører til konkurransevridning, og dersom turistene ikke er informerte om at en slik betaling finner sted. Likevel kjenner vi ikke til at departementet sin tolkning av regelverket har ført til sanksjoner av noen slag for de bedriftene som fremdeles benytter denne ordningen. Ei heller endringer i regelverket.
I regjeringens «Veikart for reiselivsnæringen» fra 08.02.2024, omtales praksis med returprovisjon i reiselivsnæringen ved å vise til brosjyren departementet lanserte i 2019, men stadfester at «det er uklart hvor og i hvilken grad returprovisjonsavtaler praktiseres på norske reisemål».
Slik praksisen er i dag har det ført til uverdige forhold i bransjen ved at turister systematisk blir hindret til å handle i andre bedrifter enn der det blir betalt provisjon til guiden. Betalingen skjer til reiselederen sin bankkonto eller via andre kanaler uten skattetrekk, og uten at det blir betalt arbeidsgiveravgift. Returprovisjonsavtaler er å se på som et arbeidsforhold, der guiden utfører et arbeid for butikkene. Derav skal butikkene betale arbeidsgiveravgift og gjøre skattetrekk i provisjonen. Skattemyndighetene har gjennomført kontroller der de har avdekket unndragelser gjennomført på bakgrunn av disse type vilkår.