Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:1941 (2023-2024)
Innlevert: 01.05.2024
Sendt: 02.05.2024
Besvart: 10.05.2024 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Hvordan vil statsråden følge opp at torskeoppdrett kommer i gang?

Begrunnelse

Næringen har tidligere fått klare meldinger fra tidligere fiskeriministre at det skal satses på oppdrettstorsk som en ny art i oppdrett. Med det utgangspunktet har mange aktører startet løp for å bygge opp denne nye næringen, optimismen og satsingsviljen har vært stor. Dessverre møter næringen nå store hindringer i forvaltningen. Hos Statsforvalteren oppleves det stor forskjell i behandling og vurdering av regelverk og behandlingstid. I Nordland møter næringen opp mot 150 uker saksbehandlingstid.
Den siste store hindringen som har oppstått, er at Mattilsynet uten forvarsel og begrunnelse har stoppet all behandling av torskeoppdrettssøknader – på ubestemt tid. Næringen har så langt ikke lykkes i å få Mattilsynet i tale for å oppklare uklarheter.
Fiskeriministeren har et særlig ansvar for å koordinere slik at forvaltningen opptrer helhetlig og følger politiske prioriteringer for å få i gang aktivitet med oppdrettstorsk slik det har blitt bebudet fra departementet.

Marianne Sivertsen Næss (A)

Svar

Marianne Sivertsen Næss: I Hurdalsplattformen har regjeringen satt som mål å legge til rette for videre vekst og stimulere til nye produksjonsformer innen akvakultur. Jeg mener at diversifisering av
akvakultur har mange gode grunner for seg, blant annet økt verdiskaping fra havet, spredning av risiko, og kontinuerlig tilgang på hvitfisk til slakteriene og bearbeidingsindustrien langs hele kysten. Torsk har lenge vært antatt å være en av de artene som har størst potensial for å etablere seg som en ny, viktig oppdrettsnæring i Norge, og man er kommet langt i avl og domestisering.
Det er allerede tildelt et betydelig antall tillatelser til torskeoppdrett langs norskekysten. I 2022 ble det produsert rundt 15 000 tonn oppdrettstorsk, og det er mulig å produsere flere ganger denne mengden, fordelt på de over 100 tillatelsene som allerede er gitt. Jeg ønsker å legge til rette for en bærekraftig utvikling av torskoppdrettsnæringen. Samtidig er jeg er opptatt av at torskeoppdrett skal være miljømessig forsvarlig. Tidligere erfaring fra torskeoppdrett har vist at både fisken og dens miljø må tas hensyn til for å oppnå disse målsetningene. I Havforskningsinstituttets «Risikorapport for norsk fiskeoppdrett 2022 – kunnskapsstatus» fremgår det at bestandene av kysttorsk kan være utsatt for påvirkning fra torskeoppdrett. Men vi har foreløpig lite dokumentasjon av omfanget av dette for de seneste generasjonene av oppdrettstorsk. Havforskningsinstituttet planlegger derfor å komme tilbake med en ny risikorapport om torskeoppdrett i 2025. Denne rapporten vil være viktig for fremtidig regulering av næringen.
Gjennom det nasjonale torskeavlsprogrammet, driftet av Nofima AS med tilskudd fra staten, har det vært forsket på torskeoppdrett i en årrekke. Torskeavlsprogrammet ble opprettet av Stoltenberg-regjeringen i 2001 og har vært videreført av skiftende regjeringer etter det. På tross av varierende kommersiell interesse, har Nofimas arbeid med torskeavl pågått kontinuerlig. Samtidig er det ikke tvil om at det er behov for mer forskning på torskeoppdrett dersom næringen skal oppnå bærekraftig verdiskaping over tid. Dagens torskeoppdretts-aktører er viktige bidragsytere til dette.
Departementet er i dialog med Mattilsynet om deres behandling av torskeoppdrettssøknadene. Mattilsynet har kommunisert at de har sett behov for å kvalitetssikre vurderinger som gjøres i behandlingen av søknader om etablering av lokaliteter for torskeoppdrett, og de har hatt behov for gjennomgang av eksisterende retningslinjer for søknadsbehandling. Kunnskap og risikovurderinger må legges til grunn for søknadsbehandling for å sørge for et mest mulig riktig utfall i saken. Samtidig skal saker forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold. Dette er prinsipper som tidvis kan oppleves motstridende, men som begge er helt sentrale for tilliten til forvaltningen.
Saksbehandlingstid hos Statsforvalteren i Nordland er en problemstilling som ligger på klima- og miljøministerens bord. Samtidig kan jeg informere om at Klima- og miljødepartementet har lagt ned en betydelig innsats for å bedre situasjonen, blant annet ved å øke kapasiteten i saksbehandlingen knyttet til saker om akvakultur, og ved fastsettelse av nytt forurensningsregelverk som både skal forenkle og effektivisere saksbehandlingen.
Som fiskeri- og havminister har jeg et ansvar for å sikre en bærekraftig bestand av vill torsk langs kysten. Arbeidet med å bygge opp villtorskbestanden har stor innvirkning på
torskekvotene i fiskeriene, og jeg mener det er viktig å legge opp til en regulering av torskeoppdrett som tar hensyn til dette. For å beskytte lokale torskebestander og viktige gyteområder fra påvirkning fra torskeoppdrett er det blant annet forbud mot oppdrett av torsk i gytefelt og gyteområder for lokale bestander. Forbudet gjelder for alle områder som Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet definerer som gytefelt og gyteområder for vill torsk. Etatene skal imidlertid sørge for å oppdatere kartlagene sine kontinuerlig for å sikre så presis informasjon som mulig.
Det er behov for bedre kunnskap om påvirkningseffekter og en helhetlig utredning av hvordan egnede havarealer kan fordeles på en måte som sikrer en bedre balanse mellom næring og miljø. Jeg arbeider nå med en stortingsmelding om havbruk. I den vil jeg bl.a. drøfte hvordan vi best kan regulere ulike arter, inkludert torsk, i takt med tilfang av kunnskap og utvikling i næringen.