Skriftlig spørsmål fra Lene Westgaard-Halle (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1999 (2023-2024)
Innlevert: 07.05.2024
Sendt: 08.05.2024
Besvart: 21.05.2024 av landbruks- og matminister Geir Pollestad

Lene Westgaard-Halle (H)

Spørsmål

Lene Westgaard-Halle (H): Norsk lammekjøtt kan være et unikt egnet produkt for eksport av norske nisje- og kvalitetsvarer fra landbrukssektoren.
Hvordan vurderer statsråden mulighetene for økt eksport av norske landbruksprodukter, slik som høykvalitets lammekjøtt, og vil statsråden legge til rette for at nisjeprodusentene vi har skal få mulighet til å eksportere i de volumene og tilgang til teknologien bransjen trenger for å lykkes?

Begrunnelse

Norsk landbruk er i dag i liten grad preget av nisjeproduksjon, og vi har knapt eksport av landbruksprodukter, spesielt ikke av den mer eksklusive og ettertraktede typen. Det på tross av at Norge har en geografi som tilsier at vi bør legge til rette for økt produksjon av gode nisjeprodukter og bygge på annerkjennelsen norsk landbruk har for lav antibiotikabruk og god dyrevelferd. Fra før har vi i internasjonale konkurranser fått stor oppmerksomhet om blant annet noen av ostene vi produserer. Økt satsing på nisjeprodukter av høy kvalitet ville også kunne bidra til økt turisme og legge grunnlag for mer entreprenørskap i jordbruket, som igjen kan gi økte inntektsmuligheter hos mange norske bønder som går med en drøm om å lage ettertraktede produkter med særpreg.
Norge har i dag en kvote for fri eksport til EU på 500 tonn lammekjøtt. Per nå mangler de norske aktørene nok volum til å kunne gå økonomisk i pluss, og markedsreguleringen slik den i dag er innrettet er primært tilpasset for konsum i Norge og unngåelse av overskuddsproduksjon. Det bidrar til at nisjeprodukter ikke tilrettelegges for, og skaper usikkerhet for de mindre produsentene som prøver å spesialisere seg. Mange av de nye nisjeaktørene ønsker å satse, men trenger også tilgang på teknologi bare de større etablerte aktørene i dag kontrollerer. Dialogen mellom små og store aktører i landbruket oppleves tidvis som vanskelig.
Over tid har vi sett en nedgang i antall produsenter av lammekjøtt, og i 2023 ble det registrert mindre slakting av sau og lam enn noen gang før hos slakteriene. Økt eksport av norsk lammekjøtt vil kunne styrke den eksisterende verdikjeden for sau- og lammeprodukter i Norge, og legge grunnlag for økte inntektsmuligheter i landbruket.

Geir Pollestad (Sp)

Svar

Geir Pollestad: Norske landbruksprodukt har ei høg og unik kvalitet som eg meiner at fleire burde få oppleve, ikkje berre i den norske marknaden.
Eg har nyleg lagt fram ei melding til Stortinget med ein strategi for korleis Noreg kan auke sjølvforsyninga av jordbruksprodukt til 50 prosent. Dette er ikkje til hinder for at verksemder i landbruket òg kan satse på eksport.
Det er spennande marknader utanfor Noreg, og det har vore fleire målretta satsingar for å fremme norsk mat i utlandet, til dømes fenalår i Italia og Tyskland.
Innafor satsinga «Hele Norge eksporterer», har regjeringa sett i gang ei lang rekkje tiltak som skal leggje til rette for meir eksport. Innovasjon Norge forvaltar fleire risikoavlastande verkemidlar og verkemidlar knytt til rådgjeving og produktutvikling som skal fremme næringsutvikling og innovasjon i sektoren. Eg meiner at dei samla verkemidla som vi har gjort tilgjengeleg, er eit viktig bidrag til at landbrukets verksemder skal kunne ruste seg for ein eventuell eksport.
I handelsforhandlingar søkjer vi å betre marknadstilgangen for produkt der vi har potensiale for eksport. Til dømes har vi tollfrie eksportkvoter inn til EU for sauekjøtt (300 tonn) og fenalår (200 tonn).
Dei fleste landa utanfor EU krev at det skal sendast med eit helsesertifikat saman med varepartia. Mattilsynet har ansvaret for å utarbeide relevante eksportdokument som importlandet krev, samt å leggje til rette for å forhandle protokoller eller (bilaterale) avtaler der det er naudsynt å opne tilgang til marknaden. Samstundes lyt næringsaktørane sjølv ta ansvar for å undersøkje kva som skal til for å komme inn på nye eksportmarknader, eventuelt i samarbeid med Innovasjon Norge eller bransjeorganisasjonar.
Eg har stor tru på at enkelte norske kvalitetsprodukt frå landbruket kan være attraktive i marknader utanfor Noreg, samstundes som norsk landbruksproduksjon og landbrukspolitikk framleis i all hovudsak vil vere innretta mot marknaden i Noreg.