Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2185 (2023-2024)
Innlevert: 02.06.2024
Sendt: 03.06.2024
Besvart: 11.06.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): EØS-avtalen inneholder særlige mekanismer for innspill fra EFTA-statene til ny EU-lovgivning. Såkalt "Decision shaping" hvor EØS landene kan påvirke EUs politikk og lovgivning fra utarbeidelse til den formelt er besluttet i EU.
Kan utenriksministeren avklare hvordan regjeringen jobber på dette området og hvilke saker man har prioritert å bidra til "Decision shaping" siden Støre-regjeringens tiltrådte?

Begrunnelse

Decision shaping beskrives som følger på EFTA sidene:

"Decision shaping is the work carried out by the EEA EFTA States to influence EU policies and legislation up until they are formally adopted by the EU.
The European Commission has the exclusive right to propose new legislation, but is obliged to call on advice from external sources when doing so. Input can take the form of participation by EEA EFTA experts in Commission committees and expert groups or the submission of EEA EFTA Comments, as well as the adoption of resolutions in response to Commission initiatives."

"Bearing in mind that the EEA EFTA States have little influence on the decision-making phase on the EU side, it is all the more important for them to be actively involved in the preparatory and consultation phase of EEA legislation."

Det er av interessant å vite hvordan regjeringen jobber for å påvirke EU i utformingen av politikk, direktiver og lovgivining.
https://www.efta.int/eea-relations-eu/decision-shaping

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Det er fastslått i flere rapporter de senere årene at Norges mulighet for medvirkning i EUs regelverksutforming er størst i den tidlige fasen. Med tidlig fase menes forberedelsen av Kommisjonens forslag og de innledende diskusjonene i Rådet og Europaparlamentet, i EFTA-sjargongen kalt «decision shaping».
Tidlig medvirkning er viktig for å kunne ivareta særlige norske interesser, men også for å bidra til at regelverket blir best mulig. Særlig gjelder dette områder hvor Norge og norske eksperter har spesiell erfaring og ekspertise. I tillegg vil aktiv medvirkning i tidlig fase gi innsikt som gjør det enklere å avklare og benytte handlingsrommet som finnes ved gjennomføring og praktisering av regelverket i Norge.
Påvirkning gjennom medvirkning har i flere år vært et mantra når det gjelder arbeid med EØS-relevant EU-regelverk. Vi har flere muligheter til medvirkning i tidlig fase. Det helt åpenbare er retten vi har gjennom EØS-avtalens bestemmelser til å delta i ekspertgrupper og komiteer under Kommisjonen når det gjelder utforming og utvikling av EU-regelverk som faller inn under EØS-avtalens virkeområde. Ifølge EFTA-sekretariatets oversikt deltar Norge i rundt 300 ekspertgrupper. I den norske forvaltningen blir arbeidet i tidlig fase fulgt opp av sektordepartementet med ansvar for fagfeltet, men også i stor grad av underliggende virksomheter som Mattilsynet, Miljødirektoratet, Finanstilsynet og SSB. Et annet viktig virkemiddel er uformell og formell dialog med EU-institusjonene på politisk nivå og på embetsnivå, spesielt fra EU-delegasjonen i Brussel. Andre muligheter for medvirkning vi benytter oss av er blant annet fremleggelse av formelle EØS/EFTA-kommentarer og sekondering av norske nasjonale eksperter i EUs institusjoner, herunder EU-byråer.
EUs politikk- og regelverksutvikling har endret seg betydelig de siste årene, ikke minst når det gjelder utvikling av sektorovergripende politikk og regelverk. I økende grad ser vi etablering av store rammeregelverk som fastlegger mål, prinsipper og premisser og deretter overlater til komiteer eller organer under Kommisjonen å videreutvikle og forvalte reglene. Beslutningsprosessene går også raskere enn tidligere. Dette gjør det mer krevende å sikre norske interesser. Etablering av nasjonale posisjoner så tidlig som mulig i prosessen er derfor enda viktigere enn før. Det fordrer også involvering av lokal og regional forvaltning samt berørte aktører i norsk samfunns- og næringsliv. Naturlig nok vil det være i de store og viktige sakene at norske myndigheter må avsette tilstrekkelig med ressurser til å gjennomføre et omfattende medvirkningsarbeid. Men også i saker av mindre betydning, f.eks. teknisk regelverk, må EUs arbeid følges tett for å sikre tilstrekkelig kunnskap om regelverket og for å sikre en god gjennomføring av regelverket i Norge.
Konstruktive bidrag til rett tid og deling av erfaringer og resultater er avgjørende for å bli lyttet til når ny EU-politikk og nytt EU-regelverk utvikles. Konkret og langsiktig arbeid overfor EUs institusjoner og EUs medlemsland medfører at vi opparbeider oss troverdighet og et godt grunnlag for å kunne få gjennomslag for norske posisjoner.