Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:2187 (2023-2024)
Innlevert: 02.06.2024
Sendt: 03.06.2024
Rette vedkommende: Barne- og familieministeren
Besvart: 11.06.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Kan det virkelig ha seg slik at en kommune som er vertskommune skal bli påført, eller stå i fare for å bli påført slike kostnader som beskrevet ovenfor dersom man er vertskommune for mottak, og er det slik at staten ikke vil bære dette ansvaret, men flytte det over på små kommuner som Lødingen?

Begrunnelse

Fremskrittspartiet har tidligere fremmet forslag om en kompensasjonsordning som dekker alle ekstra kostnader som kommunene får ved å være vertskommune for asylmottak, slik at kommunene ikke blir økonomisk skadelidende, Dokument 8:70 S (2023-2024).
Lødingen kommune er et eksempel på en kommune blir økonomisk skadelidende fordi de har tatt et stort samfunnsansvar gjennom å være vertskommune for et mottak med rundt 150 flyktninger.
Gjennom de siste årene har kommunen vært på ROBEK-lista, og har således et behov for å komme seg ut av dette uføret for å kunne gi sine innbyggere gode og velfungerende tjenester.
Kommunen opplevde tidligere i år at en familie med mor og barn flyttet til mottaket. Mottaket hadde allerede da fått en bekymringsmelding fra mottaket på Råde Ankomstsenter, med bekymring for at mor ikke hadde kontroll på barnet og måtte følges ekstra godt opp. Barnevernet fatter så et akuttvedtak etter Lov om BV § 4.2.
Familien har fått ny bostedskommune i Ringebu, men kommunen melder at de ikke kan ta imot mor og barn som planlagt den planlagte datoen, og i forkant ble saken oversendt til barnevernet i Ringebu kommune, Midt-Gudbrandsdal barnevernstjeneste.
I møter mellom barnevernstjenestene i Vesterålen og Midt-Gudbrandsdalen sier den nye bosettingskommunen at de er sterkt uenig i overføringen av saken, da barnet ikke oppholder seg i deres kommune når den akutte situasjonen oppstår. Barnevernloven er klar på at det er barnets oppholdskommune som skal fatte vedtak ift. barn, dog ikke den kommunen som de oppholder seg i på grunn av et institusjonsopphold. Lødingen var oppholdskommunen da barnet ble akuttplassert.
Lødingen mottar ingen bosettingstilskudd for denne familien, og mor har ingen rettigheter i Lødingen. Lødingen kommune står altså nå i en situasjon hvor det er Lødingen kommune, tross at dem ikke er bostedskommune, som blir belastet med utgiftene til denne saken. Ringebu som er ny bostedskommune, slipper denne utgiften.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Kommunane gjer ein viktig innsats med mottak og busetjing. Eg forstår at det kan opplevast urimeleg for enkeltkommunar som i nokre tilfelle må handtera store utgifter til barnevernstiltak knytt til barn som berre i kortare tid hadde opphald i kommunen.
Barnevernslova er utforma for at det skal vere eit tydeleg og avklart ansvarsforhold mellom kommunar, og sikre at barn får nødvendig hjelp, omsorg og vern. Det følgjer av barnevernslova § 15-4 at den kommunen der eit barn oppheld seg, har ansvaret for å yte tenester og setja i verk tiltak etter lova (opphaldskommuneprinsippet). I tilfelle der ein kommune overtek omsorgsansvaret for eit barn, har denne kommunen òg oppfølgingsansvaret så lenge det offentlege har omsorga for barnet.
Opphaldskommuneprinsippet inneber at det er den kommunen barnet oppheld seg i som har ansvaret for å yte tiltak. Dette gjeld uavhengig av om opphaldet i kommunen er kortvarig eller mellombels. I samsvar med barnevernslova § 15-11 har den kommunen som er ansvarleg for tiltaket, også ansvar for å dekkje kostnadene. Desse føresegnene gjeld generelt for alle tiltak og tenester i kommunane, og for alle barn, ikkje berre tiltak som gjeld barn i asylmottak.
Eg har forståing for at det kan oppstå krevjande situasjonar for enkeltkommunar når barn i barnevernet har tilknyting til fleire kommunar. Samstundes er barnevernslova innretta for at det alltid skal vere sikkert kven som har ansvaret for at barnet får nødvendig vern og omsorg.
Ved omsorgsovertaking av barn i asylmottak som oppheld seg i Noreg saman med foreldre eller andre med foreldreansvar, vil barnet utløysa «særskilt tilskot ved busetjing av einslege mindreårige flyktningar m.fl.» etter busetjing i ein kommune. Dersom ein annan kommune enn bustadkommunen har omsorga og ber utgiftene til tiltak, vil kommunen som har omsorgsansvaret ha krav på å få heile tilskotet. Tilskotet blir utbetalt til og med det året barnet fyller 20 år. Sakene kan også utløysa integreringstilskot etter busetjing, dersom dei er i målgruppa for tilskotet. Dersom ein annan kommune enn bustadkommunen har omsorga og ber utgiftene knytt til omsorgstiltaket vil kommunen som har omsorgsansvaret ha krav på å få heile integreringstilskotet.