Skriftlig spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2209 (2023-2024)
Innlevert: 05.06.2024
Sendt: 05.06.2024
Besvart: 12.06.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Hans Andreas Limi (FrP)

Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Kan statsråden redegjøre for status og den videre fremdriften i behandlingen av ESAs uttalelse om Norges forvaltningspraksis med å nekte å godkjenne erverv og økninger av eierandeler på over 20-25 % i forsikringsforetak og kredittinstitusjoner?

Begrunnelse

Det vises til mangeårig sak om åpning for at opplagt kvalifiserte eiere må kunne eie mer enn 25 % i forsikringsforetak og kredittinstitusjoner etter en individuell vurdering av søknaden, og at det ikke blir avslag på generelt grunnlag ved å henvise til hva som er etablert av praksis i Norge. Problemstillingen ble for noen år siden prøvet for norske domstoler (‘’Netfonds dommen’’) som endte med at HR avviste saken i Kjæremålsutvalget, etter at Staten tapte i Tingretten og vant i Lagmannsretten.
Det vises til at ESA har opprettet en egen overtredelsessak om Norges forvaltningspraksis med å nekte å godkjenne erverv og økninger av eierandeler på over 20-25 % i forsikringsforetak og kredittinstitusjoner. Den 19. juli 2023 ble det levert en begrunnet uttalelse til Norge og saken opplyses også å være diskutert på møte i Norge 26. oktober 2023. Dersom Norge ikke tar opp tilsynets bekymringer vil et neste mulig steg i overtredelsesprosedyren kunne være å bringe sak for EFTA-domstolen.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har tre pågående traktatbruddsaker mot Norge som gjelder kvalifiserte eierandeler i banker og forsikringsforetak. ESA mener at finansforetakslovens regler og praksis som medfører at ingen enkelteier som hovedregel kan eie mer enn 20-25 pst. av aksjene i banker og forsikringsforetak, er i strid med EØS-retten.
Finansdepartementet har i korrespondansen med ESA fastholdt at de norske reglene og praksis er i samsvar med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, og vist til at eiergrensen blant annet skal redusere risikoen for at store eiere misbruker sin innflytelse og posisjon.
De tre sakene gjelder erverv av kvalifiserte eierandeler på stadiet for virksomhetstillatelse (på oppstartstidspunktet) og ved etterfølgende erverv (oppkjøp/økning av eierandeler i eksisterende virksomhet). ESA har i hver enkelt av disse traktatbruddsakene avgitt grunngitt uttalelse. Grunngitt uttalelse er siste trinn før et eventuelt traktatbruddssøksmål for EFTA-domstolen. Finansdepartementet har i sine svar på de tre grunngitte uttalelsene holdt fast ved sitt syn om at de norske reglene og praksis er i samsvar med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
ESAs sak nummer 77973 gjelder regelverket om egnethetsvurdering av potensielle erververe av kvalifiserte eierandeler. I den grunngitte uttalelsen 19. juli 2023 anfører ESA at deler av finansforetaksloven § 6-3 om egnethetsvurdering av erververe ikke er en korrekt gjennomføring av relevant sekundærlovgivning. I svarbrevet til ESA viste Finansdepartementet til at kriteriene i finansforetaksloven § 6-3 materielt er i samsvar med direktivene, men at ordlyden kunne reflektere direktivene mer presist. Regjeringen foreslo endringer i finansforetaksloven hva gjelder dette i Prop. 74 LS (2023–2024).
De to andre traktatbruddsakene gjelder forvaltningspraksis på hhv. stadiet for eierkontroll i forbindelse med virksomhetstillatelse (ved oppstart) og ved etterfølgende erverv (oppkjøp/økning av eierandeler) av kvalifiserte eierandeler.
Et av vilkårene som normalt stilles for at foretaket skal kunne ha virksomhetskonsesjon, er at ingen enkelteiere i foretaket kan eie mer enn en maksimal eierandel (20-25 pst.) i foretaket. Dette er vilkår som ikke kan omgås gjennom et senere erverv. Norske myndigheter har som fast og langvarig praksis ikke tillatt at enkelteiere kan eie mer enn 20-25 pst. av en bank eller et forsikringsforetak, med unntak for blant annet nisjepreget virksomhet.
ESA sendte grunngitt uttalelse i saken som gjelder stadiet for virksomhetstillatelse 11. mars 2020 (ESAs saksnummer er 80996) og ved etterfølgende erverv 23. juli 2023 (ESAs saksnummer er 85119). Disse ble besvart av Finansdepartementet samme år.
Når det gjelder forvaltningspraksis og departementets syn, viser jeg til hva som fremgår av ovennevnte proposisjon, Prop. 74 LS (2023-2024) punkt 8.8:
«Departementet bemerker at forvaltningspraksis er gjenstand for to andre traktatbruddsaker åpnet av EFTAs overvåkingsorgan. De to sakene gjelder hhv. stadiet for eierkontroll i forbindelse med virksomhetstillatelse og ved etterfølgende erverv av kvalifiserte eierandeler. Norge har fastholdt at de norske reglene og praksis er i samsvar med EØS-retten. Det er blant annet vist til at vilkårene for konsesjon ikke er begrenset til egnethet for eierne, og at statene kan innføre andre vilkår for konsesjon enn det som gjelder egnethet. Videre er det departementets syn at det må skilles mellom eierspredningsregler, som knytter seg til systemiske forhold i foretaket, og eierprøvingsregler som knytter seg til forhold ved den enkelte eier og som direktivene gjelder. Direktivene stenger dermed ikke for krav om eierspredning. Reglene for etterfølgende erverv kan heller ikke anvendes for å omgå vilkår satt ved opprinnelig konsesjon.»
Jeg viser også til at Finanstilsynet har fått i oppdrag å utrede eventuelt behov for endringer i finansforetakslovens regler om kvalifiserte eierandeler i finansforetak. Finanstilsynet skal oversende vurderingene innen utgangen av 2024. Oppdragsbrevet er tilgjengelig her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/finanstilsynet-skal-utrede-finansforetakslovens-regler-om-kvalifiserte-eierandeler-i-finansforetak/id3031547/