Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

Dokument nr. 15:2232 (2023-2024)
Innlevert: 06.06.2024
Sendt: 07.06.2024
Besvart: 18.06.2024 av energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Nylig gikk komitelederen i energi- og miljøkomiteen Ingvild Kjerkol fra regjeringspartiet Ap ut sammen med Fornybar Norge leder Åslaug Haga for å knuse vindkraftmyter.
Kan statsråden avklare om regjeringen stiller seg bak komitélederens påstand at følgende er vindkraftmyter: 1. vindkraft er en ustabil kraft, 2. Norge har nok kraft, om vi bare hadde latt være å selge strøm til utlandet, 3. vi greier oss fint med å oppgradere vannkraften, 4. Norge bør heller satse på kjernekraft, 5. vi må prioritere hvordan vi skal bruke kraften?

Begrunnelse

Som øverste representant på Stortinget for regjeringspartiene innen energifeltet, så forstås det slik at det er regjeringens budskap og holdning som presenteres av komiteleder Ingvild Kjerkol i forsøket på myteknusing sammen med fornybar Norge.
I spørsmålet mitt over er noen av mytene listet opp. Det er ønskelig å få avklart om regjeringen stiller seg bak påstanden om at dette er falske myter om vindkraft, forklare hvorfor det er myter, og gjerne på enkelte punkter, som 2, 3, 4 og 5 forklare hvordan dette i det hele tatt er vindkraftmyter.
Spørsmålsstiller stiller også spørsmål ved flere av de andre mytene som ble presentert, og statsråden står fritt til å kvittere de også ut om ønskelig.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Jeg er helt enig med komiteleder Kjerkol og lederen i Fornybar Norge om at energidebatten i Norge er preget av usanne og upresise påstander, og at en faktabasert debatt er å foretrekke.
Regjeringen fører en kunnskapsbasert energipolitikk. All fornybar kraftproduksjon medfører fordeler og ulemper for samfunnet. Vindkraft har negative virkninger for miljø, landskap, reindrift og andre samfunnsinteresser, men er samtidig en viktig kilde til fornybar, utslippsfri kraft som er helt nødvendig for at vi skal klare å redusere forbruket av fossil energi. Lønnsom vindkraftproduksjon bidrar også til verdiskapning i seg selv, og gir inntekter og sysselsetning i de kommunene der vindkraft etableres. Dette bør det være mulig å ha en nyansert debatt om.
Representant Nilsen spør konkret om fem av de ti mytene som omtales av Ingvild Kjerkol og Åslaug Haga. Hvor etablert eller ikke etablert disse påstandene er som myter har jeg ingen formening om, men jeg svarer gjerne på selve påstandene.
Er vindkraft ustabil kraft? Vindkraftverk utnytter energien i vind, og er derfor avhengig av at det blåser. Et normalt vindkraftverk produserer kraft innenfor et bredt spekter av vindstyrke, fra rundt 3 m/s opp til 25 m/s. Maksimal effekt nås ved rundt 11-12 m/s. Det blåser normalt mer i vinterhalvåret, og vindkraftverk produserer derfor i snitt mest om vinteren når kraftbehovet i Norge er størst. Økt innslag av væravhengig produksjon fra for eksempel sol og vind vil kreve mer av kraftsystemet, og fleksibiliteten vi har i den regulerbare vannkraften blir viktigere. Det er fortsatt noen muligheter for å øke produksjonen av regulerbar vannkraft, men også andre løsninger er nødvendig. I årene fremover er det nødvendig med økt nettkapasitet og løsninger som skaper fleksibilitet i kraftsystemet.
For påstandene nr. 2 og 3 må vi se på hva behovet for kraft er framover, i Norge alene.
For 2023 vurderer NVE kraftoverskuddet i et år med normale værforhold til omtrent 20 TWh. I NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse 2023, anslår NVE at kraftoverskuddet i Norge kan gå mot null i 2030. Effektbalansen, kraftsystemets evne til å dekke timene med maksimalt forbruk, ventes også å bli svakere. Derfor er det viktig å tilrettelegge for fremtidens kraftsystem med mer lønnsom kraftproduksjon, mer energieffektivisering og økt nettkapasitet. Samtidig er kraftforsyningen vår svært væravhengig. Forbindelsene til landene rundt oss gir tilgang til import i perioder hvor vi trenger det og er viktige for forsyningssikkerheten. Derfor bør vi ivareta våre muligheter til å importere kraft også i framtiden.
NVE anslår at forbruket i Norge vil øke med 56 TWh fram mot 2040, mens produksjonen vil øke med 47 TWh i samme periode, forutsatt at vi lykkes med å bygge ut en del havvind. Av dette er 8 TWh vannkraft. Det er selvfølgelig mye som kan påvirke dette bildet. Både nytt forbruk og ny produksjon kan falle vekk og komme til. Regjeringen har store ambisjoner for energieffektivisering, som også kan bidra til at det samlede behovet for kraft bli mindre enn antatt. Men NVEs analyse er i utgangspunktet nøktern, og det finnes flere andre aktører som har anslått at forbruksveksten vil være betydelig større enn dette, heller enn lavere.
Om vi legger NVE sin analyse til grunn eller ikke, ligger det an til at forbruksveksten i Norge vil øke som følge av de underliggende utviklingstrekkene i samfunnet, med større bruk av elektrisk kraft til stadig flere formål i takt med digitaliseringen, omlegging fra fossil energi, og planer om ny, grønn industriutvikling. Det innebærer at det må satses på flere områder som til sammen styrker kraftsystemet nok til å møte en større etterspørsel i årene framover. Vi må øke produksjonen av fornybar energi, bruke energien mer effektivt og øke nettkapasiteten. Dette er avgjørende for å lykkes med det grønne skiftet, nå våre klimamål og sikre tilgang på rimelig og fornybar kraft.
Kjernekraft er en utfordrende og kompleks energikilde og vi bør derfor fremskaffe et oppdatert og solid kunnskapsgrunnlag for fremtidige beslutninger. Regjeringen har varslet at det skal settes ned et offentlig utvalg som skal utrede de ulike sidene ved kjernekraft. Uavhengig av hva utvalget kommer fram til, vil ikke kjernekraft kunne løse utfordringene vi står overfor i dag og de nærmeste årene.