Tage Pettersen (H): Vil statsråden utarbeide et langsiktig «veikart» for utviklingen av barnevernet som kan bidra til at målbildet er tydelig både med tanke på en tidshorisont og hvilke kvalitetsindikatorer man vil strekke seg mot?
Begrunnelse
De siste årene har kunnskapsgrunnlaget for utfordringene i barnevernet bare vokst i omfang. Det mangler ikke rapporter eller historier om brudd, uønskede hendelser og gjennomganger eller evalueringer vi bør ta lærdom fra.
På den annen side er det også levert flere utredninger, bla NOUen «Med barnet hele vegen» og NOUen «Trygg barndom, sikker fremtid». Regjeringen har også sendt på høring et notat med forslag til endringer i barnevernloven.
Samtidig er mye av debatten, og en del av politikkutviklingen, veldig hendelsesstyrt. Norske medier er dyktige på å avdekke forhold som ikke er akseptable og deres oppslag blir fort agendasettende for både fagfeltet og politikken.
Et betent politisk tema er hvem som skal inviteres til å drifte institusjonsplasser. Men like viktige diskusjoner er hvem skal ha ansvaret for rusbehandling, hvordan skal vi få gjennomført en relevant helsekartlegging, hvordan håndtere brudd på bistandsplikten, hvordan kan vi redusere antall flyttinger, hvordan sikre at den enkeltes diagnose og behov møtes med relevant kompetanse på institusjonen osv.
Hele verdikjeden i barnevernet er avhengig av forutsigbarhet for å settes i stand til å møte de store utfordringene de er satt til å løse. Men virkeligheten de står i handler alt for ofte om endringer, justering av kursen, nye mål å jobbe mot etc. Resultatet blir da ofte lite positivt for barnevernsbarna, berørte familier, de ansatte i barnevernet og de som drifter både offentlige, ideelle og private institusjoner.