Skriftlig spørsmål fra Tage Pettersen (H) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2292 (2023-2024)
Innlevert: 13.06.2024
Sendt: 14.06.2024
Besvart: 19.06.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Vil statsråden utarbeide et langsiktig «veikart» for utviklingen av barnevernet som kan bidra til at målbildet er tydelig både med tanke på en tidshorisont og hvilke kvalitetsindikatorer man vil strekke seg mot?

Begrunnelse

De siste årene har kunnskapsgrunnlaget for utfordringene i barnevernet bare vokst i omfang. Det mangler ikke rapporter eller historier om brudd, uønskede hendelser og gjennomganger eller evalueringer vi bør ta lærdom fra.
På den annen side er det også levert flere utredninger, bla NOUen «Med barnet hele vegen» og NOUen «Trygg barndom, sikker fremtid». Regjeringen har også sendt på høring et notat med forslag til endringer i barnevernloven.
Samtidig er mye av debatten, og en del av politikkutviklingen, veldig hendelsesstyrt. Norske medier er dyktige på å avdekke forhold som ikke er akseptable og deres oppslag blir fort agendasettende for både fagfeltet og politikken.
Et betent politisk tema er hvem som skal inviteres til å drifte institusjonsplasser. Men like viktige diskusjoner er hvem skal ha ansvaret for rusbehandling, hvordan skal vi få gjennomført en relevant helsekartlegging, hvordan håndtere brudd på bistandsplikten, hvordan kan vi redusere antall flyttinger, hvordan sikre at den enkeltes diagnose og behov møtes med relevant kompetanse på institusjonen osv.
Hele verdikjeden i barnevernet er avhengig av forutsigbarhet for å settes i stand til å møte de store utfordringene de er satt til å løse. Men virkeligheten de står i handler alt for ofte om endringer, justering av kursen, nye mål å jobbe mot etc. Resultatet blir da ofte lite positivt for barnevernsbarna, berørte familier, de ansatte i barnevernet og de som drifter både offentlige, ideelle og private institusjoner.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Som representanten peikar på, er det dei siste åra komme mange rapportar som viser utfordringar i barnevernet. Dei to utvalsrapportane, NOU 2023:14 Trygg barndom, sikker framtid. Gjennomgang av rettssikkerheten for barn og foreldre i barnevernet og NOU 2023:24 Med barnet hele vegen. Barnevernsinstitusjoner som har barnets tillit, kjem med konkrete forslag som kan gi betre hjelp frå barnevernet til barn og unge som treng det. I kombinasjon med andre rapportar og fleire mediesaker har vi eit solid kunnskapsgrunnlag for å foreslå langsiktige tiltak og tydelege mål for barnevernet.
Regjeringa lanserte 2. mai 2024 strategien Vårt felles ansvar – ny retning for barnevernets institusjonstilbud. Strategien setter seks konkrete mål og inneber ei ny retning for eit betre institusjonsbarnevern:

- Fleire barn som ikkje kan bu heime skal kunne få hjelp i kommunal regi. I tråd med dette er det sendt på høyring eit forslag om eit nytt, kommunalt forankra og frivillig butiltak med krav til døgnbemanning.
- Barn som treng det skal få eit institusjonstilbod som gir dei ro og tilpassar seg behova og ressursane deira. Regjeringa vil utvikla meir fleksible institusjonar, som varetek behovet til barna for normalitet og individuell tilpassing. Regjeringa vil arbeida for at behovet til barna blir kartlagt betre og at barna får medverke i utforminga av tilbodet.
- Barn som bur på institusjon skal oppleve god omsorg, utviklingsstøtte og vern. Regjeringa vil jobbe for eit meir einskapleg institusjonstilbod, der fagstøtte og kompetansetiltak er lettare tilgjengeleg for institusjonane, uavhengig av eigarskap.
- Barn som bur på institusjon skal få god helsehjelp og eit skuletilbod som fremjar meistring og framtidsmoglegheiter. Dei regionale helseføretaka har mellom anna fått i oppdrag å planleggje for at alle barnevernsinstitusjonar er tilknytta eit ambulant team frå spesialisthelsetenesta med kompetanse innan psykisk helse og rus.
- Barn med rusmiddelproblem skal få trygg og heilskapeleg hjelp. Regjeringa vil mellom anna planleggje for at ansvar for rusbehandling blir flytta til spesialisthelsetenesta.
- Barn med store og samansette behov skal få samordna hjelp og oppleve trygge overgangar. Derfor vil regjeringa gjera tydeleg forpliktingar og ansvar mellom sektorane for tilbodet til barn med store og samansette behov.
Institusjonsstrategien vil følgjast opp i ei kvalitetsreform som skal gjelde både den statlege og den kommunale delen av barnevernet. Som representanten viser til, er lovforslaga til reforma allereie sendt på høyring. Reforma tek utgangspunkt i desse innsatsområda:
- Barn og familiar skal få tidleg og tverrfagleg hjelp i tråd med behova deira. Kvalitetsreforma skal byggje vidare på intensjonane i barnevernsreforma om å styrkje tidleg innsats og førebyggjande hjelp til barn og familiar.
- Barn og familiar skal oppleve at barnevernet er tilgjengeleg og har tilstrekkeleg tid og bemanning. Dette handlar mellom anna om å ta tak i arbeidspresset dei tilsette i tenestene opplever å stå i, og bidra til meir kontinuitet og stabile relasjonar.
- Barn og familiar skal bli møtt av fagmiljø med erfaring og høg kompetanse, og tiltak der de bur. Dette omfattar mellom anna å vurdere tiltak for å bøte på utfordringar i små fagmiljø med lite erfaring med dei mest alvorlege sakene.
- Barn og foreldre skal bli informert, skal få medverka og skal ha høve til å klaga.
- Barn og foreldres behov og rettar skal bli godt varetekne ved omsorgsovertakingar. Dette omfattar tiltak som kan bidra til betre stabilitet for barna, betre overgangar mellom tiltak og betre oppfølging av både barn og foreldre.
- Barn og unge på institusjon skal få tilbod som er i tråd med behova deira for hjelp, tryggleik og omsorg.

Eg er samd med representanten i at det er behov for eit langsiktig plan for utvikling av barnevernet, slik no regjeringa har lagt fram for institusjonsbarnevernet, og som vil bli fulgt vidare opp i kvalitetsreforma. Kvalitetseforma skal leggjast fram for Stortinget våren 2025.