Skriftlig spørsmål fra Irene Ojala (PF) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Irene Ojala (PF): Er helse- og omsorgsministeren enig i utsagnet om at begrepet «likeverdige helsetjenester» innebærer at like tilstander skal behandles likt, med samme forventning til resultat, eller har statsråden en annen definisjon av begrepet?

Begrunnelse

Geir Tollåli, fagsjef i Helse Nord RHF, skriver i et debattinnlegg i Helgelendingen 11.06.24 bl.a.:

«Med likeverdige helsetjenester mener vi at samme tilstand skal behandles likt, med samme forventning til resultat.»

I distriktene i Norge, og kanskje spesielt i Finnmark, opplever pasienter ofte at de kommer svært seint til sykehus.
I Finnmark gjelder dette spesielt vinterstid, da veier og luftrom forholdsvis ofte er stengt pga. uvær.
I tillegg til værutfordringer, har pasientene store utfordringer med pasientreiser og regelverket.
Pasienter opplever at timer hos spesialisthelsetjenesten må utsettes eller avlyses fordi Pasientreiser ikke kan eller vil betale for tidligere reise og overnatting når værmeldingen tilsier stengninger den dagen pasienten har time. På samme måte er regelverket til hinder for likeverdige tjenester fordi satsene for bl.a. overnatting bare utgjør en brøkdel av de reelle kostnadene. Dermed forhindres noen pasienter i å motta behandling av økonomiske årsaker. Dersom Tollålis fortolkning av begrepet «likeverdige helsetjenester» skal følges, er det behov for endringer på flere felt.

Svar

Jan Christian Vestre: Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 1-1 nr. 3 at ett av lovens særlige formål er å «bidra til et likeverdig tjenestetilbud». Tilsvarende er «likeverdig tjenestetilbud» et av formålene i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (§ 1-1 nr. 4). Dette er speilet i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-1 første ledd som angir at et av formålene med loven er «lik tilgang på tjenester». Forarbeidene til spesialisthelsetjenesteloven angir nærmere hva som ligger i formålet «likeverdig tjenestetilbud»:

«Et likeverdig tjenestetilbud foreligger når personer som etterspør helsetjenester har samme mulighet til å skaffe seg helsetjenester uavhengig av bosted, økonomi, sosial status, alder, kjønn, etnisk tilhørighet m.v.».

Bestemmelsene uttrykker tilbudslikhet slik at personer som etterspør helsetjenester har samme mulighet til å skaffe seg helsetjenester uavhengig av for eksempel bosted, økonomi, sosial status, alder, kjønn, etnisk tilhørighet mv.
Vår felles helsetjeneste skal være for alle, og er avgjørende for å redusere sosiale helseforskjeller og opprettholde et godt tjenestetilbud til folk i hele landet. Dette har i mange år vært et sentralt helsepolitisk mål og det er nedfelt i lovverket vårt. Jeg mener vi kan være stolte av dette og hva vi får til innenfor helse- og omsorgstjenestene i vårt langstrakte land.
For at hele befolkningen også i framtiden skal ha tilgang til likeverdige helse- og omsorgstjenester, står tjenestene foran et viktig omstillingsarbeid. Vi vet fra Helsepersonellkommisjonens rapport (NOU 2023: 4), at bærekraftsutfordringene ikke kan løses ved økning i tilgang på personell alene. Fra statens side er det derfor nødvendig med bred virkemiddelbruk for å støtte opp om sykehusenes og kommunenes evne til slik omstilling. Disse ulike og helt nødvendige grepene har regjeringen presentert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan (Meld. St. 9 (2023-2024)), som Stortinget nylig har behandlet.
I landet vårt, hvor det i flere landsdeler er lange avstander til helse- og omsorgstjenester, er det et mål at vi klarer å sikre gode nok kommunale helse- og omsorgstjenester i kombinasjon med spesialisthelsetjenester. Norge har en desentralisert sykehusstruktur. Ønsket om fysisk nærhet til spesialisthelsetjenesten må sees i sammenheng med forutsetninger for å kunne tilby tjenester av god kvalitet, som blant annet tilgang til personell og tilstrekkelig pasientgrunnlag.
Pasientreiseregelverket er et virkemiddel for å sikre blant annet likeverdig tilgang til helsetjenester. I et innspill til mitt svar skriver Helse Nord RHF dette:

«Helseforetakene strekker seg langt for å få pasientene som reiser med rekvisisjon til behandling i tide, også når det oppstår utfordringer knyttet til endringer eller kanselleringer grunnet uvær. Når det likevel ikke lar seg gjøre å få pasienten til behandling i tide, så re-planlegger sykehusene slik at pasientene får ny time så snart som mulig.
Pasienten og ledsageren har rett til dekning av nødvendige utgifter når pasienten må reise i forbindelse med en helsetjeneste i henhold til Pasient- og brukerrettighetsloven §2-6. Loven gir ikke utvidede eller spesielle rettigheter basert på værmelding eller værforhold i seg selv. Hovedregelen ved pasientreiser er at stønad utbetales i ettertid.
Tilsvarende vil det ved usikre værforhold kun være i etterkant av reisen det er mulig å fastslå hva som var nødvendige utgifter.».

Justering av forskriftens satser, herunder overnattingsgodtgjørelsen, vurderes i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Irene Ojala (PF) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar