Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2607 (2023-2024)
Innlevert: 23.08.2024
Sendt: 26.08.2024
Besvart: 03.09.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Er det slik at organisasjoner som ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser) ikke vil få mulighet til å søke på den nye tilskuddsordningen «Styrket arbeid med forebygging, tidlig intervensjon og behandling av spiseforstyrrelser», og vis ja, hvordan forsvarer statsråden dette?

Begrunnelse

Tilskuddsordningen «Styrket arbeid med forebygging, tidlig intervensjon og behandling av spiseforstyrrelser» er en forlengelse av tilskuddsordning «Forprosjekt - styrket arbeid med spiseforstyrrelser», som ble etablert senhøsten 2023. Dersom forslaget til denne ordningen blir gjeldende, er det kun mulig for kommuner og spesialisthelsetjenesten å søke om tilskudd. Samtidig ser vi at oversikten over hva tilskuddsordningen skal dekke omtrent er en kopi av alt det ROS i dag gjør. ROS har over 50 ansatte på landsbasis med spisskompetanse innenfor et område hvor det både er stor mangel på ansatte ressurser og kompetanse. Representanten reagerer på at døra lukkes for denne verdifulle kompetansen i helsefrivilligheten gjennom at man ikke kan søke driftsmidler gjennom denne ordningen.
ROS er det største kompetansemiljø innenfor forebygging av spiseforstyrrelser i Norge, og det ønskes svar på hvorfor denne, og lignende aktører innenfor helsefrivilligheten, ikke inkluderes i slike støtteordninger som denne. ROS bistår kommunene daglig gjennom året med vår kompetanse, og antall henvendelser til ROS øker fra år til år. I 2023 tok de imot over 17 000 rådgivingshenvendelser. De har en unik spisskompetanse med erfaringskompetanse i bunn, som man i større grad bør benytte seg av. Ordningen som nå foreslås rettet mot kommune-Norge ville gitt helsefrivilligheten en økonomisk forutsigbarhet i driftsmidler – noe regjeringen også selv har løftet frem i Hurdalsplattformen som en viktig satsing. ROS fikk via RNB i 2021 et mandat fra et samlet Storting om å åpne opp et eget senter for spiseforstyrrelser for Troms- og Finnmark samt sørge for at seks måneders lange ventelister ble fjernet. Det ble da åpnet opp to nye sentre i Norge uten at driftsmidler har fulgt med. Dette er en uholdbar og uforutsigbar situasjon å leve med for både ansatte og brukere samtidig som pågangen av henvendelser øker til enhver tid.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser, gjør en viktig jobb med å støtte og gi råd og veiledning til mennesker som har et problematisk forhold til kropp, mat, trening og følelser. Organisasjoner som ROS er et viktig supplement til det offentlige tilbudet, både ved å forebygge og ved å gi informasjon og støtte underveis i behandling og etter behandling. Regjeringen støtter opp om frivillige og ideelle organisasjoners innsats gjennom ulike tilskuddsordninger. ROS har søkt om og mottar midler over flere av disse.
Tilskuddsordningen representanten viser til er opprettet med bakgrunn i behovet for økt bevissthet og kompetanse i kommunehelsetjenesten om forebygging, tidlig oppdagelse, tidlig intervensjon og behandling av spiseforstyrrelser. De kommunale tjenestene, som for eksempel helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykiske helsetjenester og fastlegen, er viktige for tidlig å fange opp mennesker som strever med mat og kropp – slik at de får nødvendig hjelp og oppfølging. Samtidig vet vi at det mangler det kompetanse i kommunene om hvordan man kan forebygge, fange opp og følge opp personer som strever med mat og kropp. Mange med spiseforstyrrelser blir ikke oppdaget eller får ikke hjelp tidlig nok. Tilbakemeldingen fra kommunene er at det også er behov for å styrke samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten når det gjelder spiseforstyrrelser. Derfor er det også et mål med tilskuddsordningen at flere helsefellesskap og kommuner/ kommunegrupper etablerer samarbeid om målgruppen. Det er imidlertid ingen hindringer i regelverket for at kommunene kan samarbeide med andre eksterne aktører, slik som helsefrivilligheten, om gjennomføringen.