Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til finansministeren

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Kva dokumentasjon og faktagrunnlag har finansministeren for å påstå at dagens ordning med skattlegging av kompetansepåfyll for nytilsette (ettårskravet) «hindrer omgåelse av skattesystemet», kva type «omgåelse» er det statsråden meiner, og kvifor meiner finansministeren at han og Finansdepartementet er betre skikka enn ein arbeidsgivar til å vurdere om ettårskravet gir «større sikkerhet for at kompetansen som arbeidsgiver investerer i, gir avkastning og helst forblir i bedriften»?

Begrunnelse

I august utfordra eg statsråden på å sjå med nye auge på dagens skattereglar for kompetanseheving av nytilsette, jmf. Dokument nr. 15:2507 (2023-2024).
At tilsette får meir kompetanse, bør generelt sett vere eit gode både for dei tilsette og verksemda dei er tilsett i. I dag er det slik at tilsette som har vore tilsett under eitt år i ei verksemd og får kompetansepåfyll betalt av arbeidsgivar, blir skattlagt for kompetansen på lik linje med lønnsinntekt.
I grunngivinga for å halda fram med dagens ordning, peikar statsråden på at han meiner dagens reglar bidreg til å hindra omgåelse av skattesystemet vårt, og at vilkåret avgrenser høvet til å tilsetja og lønna personar som er i slutten av dyre utdanningsløp gjennom dekking av utdanningsutgifter framfor ordinær skattepliktig lønn.
Statsråden antyder også at arbeidsgivarar som gir nytilsette kompetansepåfyll ikkje veit sitt eige beste, jmf. formuleringa i svaret om at ettårskravet gir «større sikkerhet for at kompetansen som arbeidsgiver investerer i, gir avkastning og helst forblir i bedriften».

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Mer og bedre kompetanse i norske bedrifter er et gode for både arbeidstaker og arbeidsgiver. Det ønsker en å stimulere til gjennom skattesystemet. I Hurdalsplattformen er det et overordnet mål for regjeringen å satse på arbeidsfolks kompetanse gjennom hele yrkeslivet.
Skattelovens utgangspunkt er at alle økonomiske fordeler vunnet ved arbeid, er skattepliktig for arbeidstakeren. Å få dekket ulike kostnader av arbeidsgiver, er som utgangspunkt en slik skattepliktig fordel. Men for å stimulere til kompetanseheving i norske bedrifter er det innført omfattende unntak fra skatteplikt for kostnader knyttet til utdanning. Da skattefritaket ble innført i 1999, vurderte en det slik at arbeidsgiverfinansiert utdanning i stor grad burde være skattefri, se Ot.prp. nr. 1 (1998-1999) kap. 13. Samtidig har det vært behov for å begrense fritaket noe. Det er gjort for å ivareta utgangspunktet om skatteplikt, og redusere insentivene til å avlønne gjennom skattefrie naturalytelser.
I Finansdepartementets forskrift til skatteloven oppstilles det forholdsvis beskjedne vilkår for å få skattefritak for kostnader knyttet til utdanning. Vilkårene skal motvirke omgåelser, slik at ordningen ikke utnyttes i strid med formålet. For eksempel er vilkårene med på å demme opp for muligheten til skattefritt å finansiere barnas utdanning gjennom familiebedrifter. Videre må grensene for skattefrihet gis gjennom generelle regler som er like for alle, og kan ikke alene overlates til arbeidsgivers skjønn og betalingsvilje.
Det er likevel ikke slik at arbeidstakere som har vært ansatt i under ett år blir skattlagt for utgifter til kompetanseheving på lik linje med lønnsinntekt. For utdanning med varighet under to måneder kan arbeidsgiver skattefritt dekke en rekke utgifter for alle arbeidstakere. Det samme gjelder intern utdanning over to måneder. For ekstern utdanning med varighet over to måneder, stilles det krav til at arbeidstakeren har jobbet i bedriften i minst ett år.
Ettårskravet for ekstern utdanning bidrar til at ordningen ikke utnyttes, f.eks. ved at en arbeidsgiver rekrutterer arbeidstakere i eller før studietiden, finansierer studier og avtaler bindingstid for en lengre arbeidsperiode etterpå.
Skattefritaket for ekstern utdanning under 20 måneders varighet er ment å treffe ansatte som har behov for å oppgradere sin kunnskap etter at de har fått noe arbeidserfaring. Bakgrunnen for reglene var blant annet at skattesystemet skal være med på å stimulere til og legge til rette for etter- og videreutdanning for partene i arbeidslivet, se Ot.prp. nr. 1 (1998-1999) punkt 13.3.1. For nødvendig opplæring av nyansatte når det gjelder arbeidsrutiner, systemer mv. som er spesielt for arbeidsplassen, vil det ofte være interne kurs som er skattefri uansett lengde.
Å fjerne ettårskravet vil være en utvidelse av ordningen i strid med det opprinnelige formålet, og kan gi sterke insentiver til å avlønne gjennom en skattefri naturalytelse.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til finansministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar