Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Bekymrer nedgangen i antall saker fra forbrukere forbrukerministeren, og hvordan vil ministeren følge opp bekymringene for denne utviklingen?

Begrunnelse

I juli ble det innført saksbehandlingsgebyr hos Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget. Etter endringene har antallet saker som klages inn blitt kraftig redusert.
Fra 1. til 14. juli i fjor mottok Forbrukertilsynet 395 meglingssaker, mens Forbrukerklageutvalget hadde 23. I samme periode i år, etter at gebyret ble innført, var tallene sunket til 241 og 5, skriver Dagsavisen.

Svar

Kjersti Toppe: Som forbrukarminister er eg oppteken av at vi skal ha eit effektivt og godt tvisteløysingstilbod som er tilgjengeleg for forbrukarane når dei treng det.
Fram til 1. juli 2024 var det gratis å få klage handsama av Forbrukartilsynet og Forbrukarklageutvalet. Føremålet med gebyret som gjeld frå 1. juli i år, er å sikre at sakshandsamingstida stabiliserer seg på eit lågt nivå, slik at tilbodet er effektivt i sakene som har størst velferdsmessig betydning for forbrukarane og gir eit godt tvisteløysingstilbod over tid.
Mengda tvistesaker har i lange periodar vore større enn kapasiteten til å handsame saker. Dette har ført til at handsamingstida har vore for lang, over to år for Forbrukarklageutvalet. Den lange handsamingstida bidrar til å svekkje rettstryggleiken for både forbrukarar og næringsdrivande. Fleire tiltak har vore sett i verk for å redusere restansane og handsamingstida. Mellom anna er det gitt ekstra løyvingar for å styrkje bemanninga i Forbrukartilsynet. Dette har ført til at handsamingstida gjekk ned, men den siste tida har ho igjen auka for saker til mekling. Eg viser til EU-direktivet om alternativ tvisteløysing som mellom anna stiller krav om at handsamingstida ikkje skal vere lengre enn 90 dagar etter at saka er fullt opplyst.
Det er for tidleg å analysere verknaden gebyret har for klagetilbodet. Som representanten peiker på, gjekk talet på klager ned dei fyste to vekene etter at gebyret tok til å gjelde, samanlikna med i fjor. Tal frå Forbrukartilsynet viser same trend for juli og august. Forbrukartilsynet opplyser at dei førebels ikkje har gjort ei analyse av tala, då det har gått for kort tid. Juli og august er òg ferietid. Innkomne klager dei siste åra viser at talet på klager svingar frå år til år, og i ulike periodar. I 2023 tok Forbrukartilsynet imot 10 684 saker, mot 6 917 i 2022 og 8 082 saker i 2021. I 2023 tok Forbrukarklageutvalet imot 1001 saker, mot 723 i 2022. I fyste halvår i 2024 har Forbrukartilsynet motteke 5 745 saker og 749 saker er klaga inn for Forbrukarklageutvalet. Svingingar kan ha fleire årsaker.
Eg er opptatt av at vi følgjer utviklinga i saksinngangen tett, og at vi gjer ei grundig analyse av verknaden av gebyr. Gebyra må få verke ei tid før vi kan gjere ei god analyse. Eg legg difor opp til å evaluere effekten etter at gebyrkrava har verka om lag eit år. Vi vil då ha eit betre grunnlag for å vurdere om tiltaket har gitt eit styrka tvisteløysingtilbod for forbrukarane.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar