Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til energiministeren

Dokument nr. 15:2724 (2023-2024)
Innlevert: 08.09.2024
Sendt: 09.09.2024
Besvart: 13.09.2024 av energiminister Terje Aasland

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Vil statsråden sette en grense på hvor stor prisforskjellen kan være mellom prisregionene før det vil komme tiltak som begrenser prisforskjellen eller er ikke dette en problemstilling som bekymrer statsråden?

Begrunnelse

Prisdifferansen på strøm mellom NO2 og resten av landet er blitt uforsvarlig stor. Gjennom flere år er det registrert store prisforskjeller. Dette rammer næringslivet hardt, og fører til en urettferdig belastning på bedrifter som tilfeldigvis ligger i denne prisregionen. På ny ser vi at selskaper vurdere fremtidige investeringer på bakgrunn av en ny prissituasjon på strøm, og at dette er svært konkurransevridende for næringer etablert i NO2.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringens klare mål er at vi skal ha rikelig tilgang på ren og rimelig energi over hele landet, og at det ikke skal være store og langvarige prisforskjeller mellom ulike prisområder.
Jeg er først og fremst glad for at vi ser betydelige lavere kraftpriser i 2024 enn de to foregående årene. Samtidig har det også i år oppstått prisforskjeller i løpet av sommeren og starten av høsten mellom prisområdene i Sør-Norge. Kraftprisene i Sørvest-Norge (NO2) har i snitt vært om lag 8 øre/kWh høyere enn på Østlandet (NO1) så langt i 2024. Dette er noe større prisvariasjon mellom de ulike prisområdene enn hva vi har sett historisk. Regjeringen har vært opptatt av å innføre målrettede tiltak for å redusere konsekvensene av dette for sluttbrukere.
For NO2 har vi allerede kommet med flere effektive tiltak. Høsten 2022 fikk vi på plass en midlertidig ordning som åpner for at de høye flaskehalsinntektene til Statnett tilbakeføres raskere til nettkundene. Formålet har vært å redusere sannsynligheten for at nettkunder i prisområder med ekstraordinært høye kraftpriser får økt nettleie som følge av at nettselskapene får økte kostnader knyttet til nettap. Dette gjør ordningen treffsikker ved at det er nettkundene som har de høyeste kostnadene knyttet til sitt kraftforbruk som får mest utbetalt fra ordningen. Ordningen har regjeringen allerede forlenget ut 2024.
Vi har også innført en rekke tiltak som vil virke på kort sikt, slik som strømstønadsordningen for husholdninger og borettslag, og tilretteleggelse for bedre tilgang på fastprisavtaler for næringslivet.
Jeg er også svært opptatt av at nettet og produksjonsressursene vi har skal utnyttes best mulig. Det er dette som er målsetningen når Statnett fastsetter handelskapasiteten mellom budområdene. Statnett og de andre nordiske systemoperatørene arbeider med innføring av flytbasert markedskobling som metode for å fastsette handelskapasitet i kraftmarkedet. Dette vil bidra til at eksisterende nett utnyttes bedre og dermed også jevne ut prisforskjellene noe. Ved flytbasert markedskobling blir flere handelsmuligheter tilgjengelig for markedet, og den fysiske nettkapasiteten kan utnyttes på en mer fleksibel og samfunnsøkonomisk rasjonell måte.
Det viktigste tiltaket vi kan gjøre for å redusere prisforskjellene på lang sikt er å sørge for mer kraft, mer nett og mer effektiv bruk av det eksisterende nettet. Det er regjeringen godt i gang med.