Skriftlig spørsmål fra Tage Pettersen (H) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2748 (2023-2024)
Innlevert: 10.09.2024
Sendt: 11.09.2024
Besvart: 18.09.2024 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Hvordan stiller statsråden seg til å sette ned et utvalg for å utarbeide en norsk kulturkanon?

Begrunnelse

En norsk kulturkanon er en oversikt over de mest betydningsfulle verkene i norsk kulturhistorie, altså en samling av våre nasjonale kulturskatter.
I Høyres førsteutkast til nytt stortingsvalgsprogram tas det til ordet for å nedsette et utvalg for å utarbeide en norsk kulturkanon, slik at vi får løftet frem og ivaretatt den norske kulturarven. Dessuten kan en liste over de viktigste verkene i norsk kunst- og kulturhistorie bidra til en mer levende kulturdebatt, noe jeg mener Norge trenger.
Staten er ikke fremmed for å fremheve verker som fortjener særskilt oppmerksomhet. Kulturdepartementet har for eksempel tidligere initiert jubileumsfeiringer av forfattere som Ibsen og Bjørnson. Og Riksantikvarens fredningsliste fungerer allerede som en slags kanon ved å identifisere kulturminner av nasjonal verdi.
I en sak i nettavisen Subjekt 07.09.2024 om Høyres programforslag om norsk kulturkanon, fikk statsråden anledning til å kommentere saken. Kulturdepartementet svarte nettavisen Subjekt at statsråden måtte drøfte saken med både den administrative og politiske ledelsen i Kulturdepartementet, før hun kommenterte Høyres forslag.

Lubna Boby Jaffery (A)

Svar

Lubna Boby Jaffery: Debatten om en norsk kulturkanon dukker opp med jevne mellomrom. Det positive med det er at debatten om en kulturkanon kan bidra til levende kulturdebatt. Å rangere kunst- og kulturhistoriske verk kan gi interessante debatter rundt middagsbordet, i debattprogrammer, i vennekretsen eller i et fagmiljø. Det kan være skjerpende å sette ord på hva som betyr noe og gis verdi i ulike sammenhenger.
Dette er debatter som tas hele tiden i kunst- og kulturfaglige miljøer, og i kulturarvsinstitusjonene våre. Bak enhver utstilling, et hvert kunstnerisk program og enhver innsamlingspraksis ligger det sånne diskusjoner. Hva skal med? Hva skal vises fram? Hva skal løftes opp? Hva er viktigst? Institusjonene våre løfter fram og ivaretar den norske kulturarven hver dag. Vi som er publikum, har rikelig med anledning til å diskutere de valgene som er tatt når vi opplever resultatene. Vi trenger ikke en kulturkanon for å sikre det. Det oppdraget er ivaretatt. At diskusjonen om kulturell og historisk verdi tas fortløpende og i mange ulike miljøer og kontekster, har etter mitt syn mye mer for seg enn at den avsluttes med én konkluderende, endelig liste.
Jeg mener det ikke er statens, eller regjeringens, oppgave å avgjøre kvalitet, som en kulturkanon kan ha som formål. Hva som er de viktigste verkene i norsk kunst- og kulturhistorie skal politikerne ikke blande seg borti. Armlengdes avstand mellom politikken og denne type faglige diskusjoner er avgjørende viktig for det frie kunst- og kulturlivet vi ønsker å ivareta. Derfor må dette prinsippet følges. Jeg står ikke for en politikk der det kan legges opp til en prioritert statlig kulturell smak. Det er en ide som både innsnevrer den levende kulturdebatten og som risikerer å redusere kunstnerisk og kulturell verdi til en politisk verdikamp. Derfor er mitt svar til representanten Pettersen at å sette ned et utvalg for å utarbeide en norsk kulturkanon ikke er noe jeg vil prioritere på min vakt. Jeg vil heller bruke min tid som kulturminister til å bidra til at et levende mangfold av kulturuttrykk kan skapes, deles og verdsettes av mange, over hele landet.