Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Hvordan vil helse- og omsorgsministeren sikre at 22,5 mill. NOK brukt i Finnmarkssykehuset på konsulenttjenester som det ikke er redegjort for i regnskapet er i samsvar med habilitets- og anskaffelsesregelverket, hvordan vil statsråden følge opp at helseforetak ikke prioriterer dyre konsulenttjenester på bekostning av pasientnære tjenester slik tilfellet synes å være ved Finnmarkssykehuset, og vil statsråden ta initiativ til en ekstern og uavhengig gjennomgang av Finnmarkssykehusets ansettelser og konsulentinnkjøp?

Begrunnelse

Ifølge Altaposten brukte Finnmarkssykehuset 31,9 millioner kroner på innleie av eksterne konsulenter i 2024. Av dette er det kun redegjort for 9,2 millioner til private legetjenester og 0,16 millioner til Helse Nord IKT. Hele 22,5 millioner kroner er ikke forklart i årsregnskapet.
Det er samtidig verdt å merke seg at det er svært vanskelig for media og offentligheten å få innsyn i denne pengebruken. Lokalavisa Altaposten opplyser at det tok minst to måneder å få innsyn i saken, på tross av at Finnmarkssykehuset er en del av det offentlige helsevesenet og underlagt samme regelverk om offentlighet og innsyn som offentlig sektor ellers.
Saken reiser også alvorlige spørsmål om habilitet. Den nåværende medisinske direktøren ble leid inn til stillingen mens han samtidig eide konsulentselskapet sitt. Kort tid etter fikk dette selskapet omfattende konsulentoppdrag for Finnmarkssykehuset – og ifølge Altaposten er medisinsk direktør i Finnmarkssykehuset fortsatt registrert som eier av selskapet. Samtidig kommer det frem at direktøren i Finnmarkssykehuset tidligere har hatt et arbeidsforhold med vedkommende ved minst to anledninger. Dette gir grunnlag for å stille spørsmål ved habilitet, uheldige bindinger og mulige brudd på regelverket for offentlige anskaffelser.
Det er samtidig verdt å merke seg at helseforetaket ifølge Altaposten ikke stiller til intervju, og heller ikke svarer skriftlig på spørsmål fra media.
Dette skjer samtidig som Finnmarkssykehuset kutter minst 13 årsverk i sentrale kliniske avdelinger – blant annet ved intensiv, akuttmottak, barneavdeling, føde/gynekologi, medisinsk sengepost og kirurgi/ortopedi.

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg vil innledningsvis understreke at helseforetakene har et ansvar for å sikre at anskaffelser av varer og tjenester skjer i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser, og at vurderinger av habilitet gjøres når det er nødvendig. Samtidig må en også anerkjenne at ledelsen i helseforetak må ha et handlingsrom for å hente inn ekstern kompetanse når det vurderes å være behov for det.
Bruken av ekstern bistand de siste årene i Finnmarkssykehuset HF må ifølge Helse Nord RHF sees i lys av at de både har gjennomført et stort byggeprosjekt i Hammerfest og at de står i en nødvendig omstillingsprosess. Helseforetaket har, som godt kjent i regionen, hatt en betydelig økning i antall ansatte de siste årene, uten tilsvarende befolkningsvekst, og reorganiseringen har som mål å sikre en bærekraftig drift på lengre sikt innenfor de økonomiske rammene som er bevilget.
Helse Nord RHF har opplyst at styret i Finnmarkssykehuset HF har bedt administrerende direktør påse at reorganiseringsprosessen gjennomføres med ressurser med lang erfaring fra endringsledelse. Sykehuset har ikke hatt egne ressurser med denne typen kompetanse og det tar samtidig lang tid å bygge opp slik kompetanse internt. I tråd med styrets krav, har man derfor valgt å leie inn tjenester både under planlegging og gjennomføring av prosessen.
Helse Nord RHF har videre orientert departementet om at det ikke er riktig at «det ikke er redegjort for» bruken av konsulenttjenester i regnskapet. De opplyser videre at spørsmålsstiller henviser til opplysninger i årsoppgjør på kontogruppenivå. Regnskapet er revidert av ekstern revisor, uten merknader.
Helse Nord RHF opplyser at utgiftsførte kostnader til konsulenthjelp økte fra 13,7 MNOK i 2023 til 31,9 MNOK i 2024, og at innleide legetjenester utgjorde henholdsvis 5,2 og 9,2 MNOK i de to årene. Kostnader knyttet til KPMG var 7,7 MNOK i 2024, og er hittil i år summert til 5,9 MNOK.
Det opplyses videre at differansen på 22,7 MNOK består av kostnader knyttet til ca. 120 ulike leverandører, hvorav 6 leverandører med et beløp på over 1 MNOK – til sammen 12 MNOK. Helse Nord RHF opplyser også at tjenestekjøp mellom 0,1 og 1,3 MNOK gjøres etter forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) del 1 kap. 7, mens tjenestekjøp over 1,3 MNOK gjennomføres i tråd med FOA §§ 8-1 til 11-2 (Del II) og §§ 12-1 til 29-2 (del III).
Avslutningsvis så vil jeg nevne at man fra Helse Nord RHF sin side regner med at man i løpet av 2025/2026 forventer at en stor del av reorganiseringen er gjennomført, og følgelig at behovet for å leie inn konsulenter blir mindre i årene fremover.