Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Regjeringens Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser, finansminister Stoltenberg, og nå sist NVE med sin langsiktige kraftmarkedsanalyse har alle konkludert med at havvind i Norge ikke vil bli lønnsomt, og kreve stor statlig støtte.
Kan statsråden avklare hva disse 3 aktørene ikke forstår med regjeringens havvindsatsing, samt legge fram framtidsprognoser som viser når havvind forventes å bli lønnsomt og klare seg uten statlige subsidier?

Begrunnelse

Regjeringens egne eksperter tror på full stopp for havvind i Norge etter at staten har brukt sine milliarder på subsidier. Ifølge NVE er Norge ut fra naturgitte forutsetninger unikt dårlig posisjonert til havvind, og blir utkonkurrert av våre naboland.
Finanspolitiske utvalg kom har anbefalt å stanse eller sette på pause satsingen på havvind i Norge. De mener at havvind ikke er et effektivt klimatiltak og heller ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Finansminister Jens Stoltenberg har stilt seg tvilende til om havvind blir lønnsomt og advart mot vedvarende grønne subsidier.
Det er meget interessant å få vite hva regjeringen vet som disse 3 aktørene ikke forstår.

Svar

Terje Aasland: Regjeringen har mål om at tilgang på ren og rimelig kraft skal være et fortrinn for norsk industri og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet. Regjeringen har derfor tatt en rekke grep for å sørge for mer kraft i årene framover, og havvindpolitikken ligger fast. Vi har ambisjon om å tildele areal for 30 GW havvind innen 2040 og har mål om at havvindsatsingen skal gi mer fornybar kraftproduksjon og bidra til teknologi- og industriutvikling.
NVEs Langsiktige kraftmarkedsanalyse 2025 tilsier at kraftforbruket fremover vil øke. NVE legger også til grunn økt kraftproduksjon fram mot 2050. Samtidig har vi lang erfaring med at kraftutbygging ofte innebærer krevende avveiinger mellom viktige samfunnshensyn, og ikke kommer av seg selv. Regjeringen er derfor opptatt av å føre en forutsigbarhet politikk som legger til rette for ny kraftutbygging, og som blant annet ivaretar hensynet til lokal innflytelse og medvirkning.
I 2024 ble den første auksjonen for tildeling av et prosjektområde til havvind på norsk kontinentalsokkel gjennomført. Vinneren ble Ventyr SN II AS. Ventyr gjennomfører nå prosjektspesifikk konsekvensutredning. Prosjektet vil kunne produsere kraft tilsvarende strømforbruket til mer enn 400 000 husholdninger.
Nylig lyste Energidepartementet ut konkurranse om tildeling av tre prosjektområder for flytende havvind i Utsira Nord. Etter å ha gjennomført prosjektspesifikk konsekvensutredning vil prosjektene som er tildelt areal få anledning til å delta i konkurranse om statsstøtte. Dette er Norges første konkurranse om arealtildeling og statsstøtte til flytende havvind i stor skala. Regjeringen har lagt vekt på å gjennomføre en ansvarlig og balansert havvindsatsing. Stortinget har gitt Energidepartementet fullmakt til å inngå avtaler om støtte til flytende havvind i Utsira Nord, men slik at de samlede statlige forpliktelsene ikke overstiger en kostnadsramme på 35 mrd. 2025-kroner.
Regjeringen legger videre opp til jevnlige utlysninger av areal og støttekonkurranser. Det vil bli vurdert og tatt stilling til statsstøtte i forbindelse med utlysningsrundene. Over tid er det en forutsetning at havvind blir lønnsomt for de industrielle aktørene uten statsstøtte. Flere analysemiljø forventer et betydelig kostnadsfall i løpet av de neste tiårene. Når havvind blir lønnsomt for utbygger uten statsstøtte avhenger av en lang rekke faktorer, inkludert utvikling i kostnadene til havvind, utbygging av alternative teknologier, kraftetterspørsel og fremtidige kraftpriser. Regjeringen har mål om at utviklingen av flytende havvind i Utsira Nord skal gi kostnadsreduksjoner for etterfølgende prosjekt.