Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil ministeren forenkle og vurdere regelverket for bruk av plantevernmiddel, og hvordan vil han evt. følge opp innspillene fra fruktbønder?

Begrunnelse

Jeg har i sommer fått flere tilbakemeldinger fra fruktbønder på at det er en stor reduksjon i plantevernmiddel som virker. Dette gjør at bøndene føler de ikke har verktøyene de trenger for å sikre god drift og norsk produksjon.
Det skrives bl.a. følgende:

"Dette skuldast delvis pga. ønska reduksjon i bruk av gift (noko produsentane òg er samde i), men òg pga. liten vilje frå det offentlege til å sjå konsekvensen av at ein tek vekk middel som har hatt god verknad. Næringa opplever manglande forståing i mattilsynet som har godkjenningsansvar og det kan sjå ut til at Norge har eit slags ønske om å vera «best i klassen» til å følga EU sitt regelverk.
Det er òg eit problem at leverandørar av plantevern ikkje søkjer godkjenning på middel med liten økonomisk verdi då godkjenningsprosessen er kostbar. Det burde vore felles godkjenningsordning slik at Norge ikkje kravde eigen omfattande dokumentasjon når midla er gjennomgått i andre land.
Me har behov for politisk vilje til å gjera tiltak knytt til måten Norge handterer godkjenningsordningane for plantevern; gjera dette smidigare og rimelegare og at ein tek på alvor konsekvensane ved ein «stivbeint» politikk rundt kva middel ein skal tillata og ikkje. For enkelte skadedyr/sjukdomar og enkelte år/klimatiske forhold er det rett og slett ikkje mogeleg å få til tilfredsstillande matproduksjon utan gode nok middel. Konsekvensen vert tap av matproduksjon, dårlegare økonomi for produsent og i verste fall nedlegging av produksjon."

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Jeg har forståelse for at enkelte produsenter opplever at det kan være krevende når de ikke har tilgang til kjemiske plantevernmidler. Jeg vil imidlertid understreke at det er viktig at kjemiske plantevernmidler som godkjennes, er trygge å bruke under norske forhold.
Regelverket på plantevernmiddelområdet er en del av EØS-avtalen. Regelverket for både godkjenning av plantevernmidler og bruk av plantevernmidler er gjennomført i forskrift om plantevernmidler. Mattilsynet deltar aktivt i EUs arbeid på plantevernmiddelområdet.
Aktive stoffer som kan inngå i plantevernmidler godkjennes på EU-nivå, mens det må søkes om godkjenning i det enkelte land av selve plantevernmiddelet. Mattilsynet er ansvarlig for vurdering og godkjenning av plantevernmidler som skal benyttes i Norge. Før et plantevernmiddel kan godkjennes nasjonalt, foretas det blant annet en vurdering av risiko for miljøet. Risikoen for miljøet vil avhenge av blant annet nedbør, jordtype og topografi.
En begrenset tilgang på plantevernmidler i enkelte kulturer, kan blant annet skyldes at flere aktive stoffer som tidligere har vært godkjent i EU, ikke har blitt godkjent på nytt på grunn av uakseptabel risiko for helse og/ eller miljø. Da mister de også godkjenningen i Norge.
Jeg er opptatt av at vi fremover fortsatt arbeider for å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler og arbeider for å utvikle og ta i bruk alternativer til kjemiske plantevernmidler. Dette er viktig ut fra hensyn til helse og miljø, og for å kunne nå målene om økt norsk produksjon når tilgangen på aktuelle godkjente kjemiske plantevernmidler er begrenset.