Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Vil helse- og omsorgsministeren ta initiativ til en utredning av en ny luftambulansebase i Mosjøen for å styrke den akuttmedisinske beredskapen på Helgeland, uten at dette går på bekostning av eksisterende beredskap i Brønnøysund?

Begrunnelse

Tilgang til akuttmedisinske tjenester er avgjørende for å sikre befolkningen et likeverdig helsetilbud uavhengig av bosted. Helgeland er den regionen i Norge med lengst avstand til nærmeste universitetssykehus, og risikoen for forsinket behandling er derfor større enn mange andre steder i landet. Rapporten «Fra virksomhetsdata til informasjon» viser at operasjonsområdet til dagens ambulansehelikopter i Brønnøysund har den høyeste kanselleringsraten på grunn av vær i hele landet, særlig til indre Helgeland. I tillegg er avstand og topografi medvirkende årsaker til at store deler av befolkningen får en svakere akuttberedskap enn kystområdene.
Indre Helgeland har en befolkning på 46 639 innbyggere (SSB, 2023). Til sammenligning har ambulansehelikopterbasen i Kirkenes et operasjonsområde med 25 110 innbyggere, og basen i Tromsø dekker om lag 50 000 personer utenfor nærområdet til UNN. Det tilsier at et helikopter i Mosjøen vil ha et solid befolkningsgrunnlag. En base i Mosjøen vil kunne nå majoriteten av befolkningen på indre Helgeland med helikopter på 15–30 minutter under normale forhold. Når vær gjør flyging vanskelig, kan legebil fra samme base nå store deler av området på 40–60 minutter.
En slik plassering vil styrke robustheten når helikopteret i Brønnøysund er utilgjengelig, og samtidig kompensere for nedleggelsen av akuttfunksjoner ved Helgelandssykehuset i Mosjøen. Det er også påpekt at Helgelandssykehuset og Helse Nord kan redusere pasientlekkasje til Helse Midt, noe som vil styrke økonomien i regionen.
På denne bakgrunn er det grunn til å få frem en grundigere vurdering av en eventuell ny luftambulansebase i Mosjøen som et viktig supplement til dagens beredskap i Brønnøysund, og som et tiltak for å sikre befolkningen på Helgeland et likeverdig og forsvarlig akuttmedisinsk tilbud.

Svar

Jan Christian Vestre: Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet innspill fra Helse Nord RHF. Helse Nord RHF opplyser at det i dag er 80 ambulansestasjoner, hvorav 14 lokalisert på Helgeland med 16 ambulansebiler og tre ambulansebåter. Fra medio september 2025 styrkes Helgelandssykehuset HF med to ekstra bilambulanser i Mosjøen - én døgnbemannet og én dagambulanse. Dette gir økt beredskap og bedre tilgjengelighet for befolkningen i området. Bil- og båtambulansetjenesten er den primære delen av de prehospitale tjenestene.
Luftambulansetjenesten HF har et overordnet operativt ansvar for drift av all luftambulanse i Norge. Luftambulansetjenesten består av 14 helikoptre plassert på 13 baser, og ti fly plassert på syv baser. I tillegg benyttes redningshelikoptre fra syv baser til ambulanseoppdrag, etter gitte retningslinjer fra hovedredningssentralen. Luftambulansetjenesten er en nasjonal ressurs hvor regional og nasjonal koordinering skjer i samarbeid med medisinsk koordinerende sentraler:
• Flykoordineringssentralen i Tromsø utfører operativ kontroll for alle ambulanseflyoperasjoner, koordinert med tre medisinsk koordinerende punkter i Tromsø, Ålesund og Oslo.
• Ambulansehelikopterene koordineres av fire AMK-LA-sentraler, én i hver region. AMK vurderer behovet i henhold til gitte kriterier, og varsler aktuell luftambulansebase gjennom dennes AMK-LA. Når oppdraget haster, skal AMK-LA som hovedregel benytte den best egnede/nærmeste tilgjengelige luftambulanseressursen, selv om denne ikke er den primære ressurs i angjeldende område. Alle de fire ambulansehelikoptre i Helse Nord koordineres fra AMK-LA sentralen i Tromsø.

Helse Nord RHF vurderer at kapasiteten i de prehospitale tjenestene er robust både for bakketransport og luftambulanse. Det er høy tilgjengelighet og forholdsvis lav utnyttelsesgrad på fartøy stasjonert i Brønnøysund i dag. Investeringskostnader til en eventuell ny base på Helgeland antas å være i størrelsesorden 200 mill. kroner og tilhørende driftskostnader på om lag 70-80 mill. kroner per år. Helse Nord RHF vurderer at det er større behov for prioritering av andre deler av tjenesten.
Jeg viser ellers til Meld. St. 23 Fornye, forsterke, forbedre. Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Regjeringens mål er at innbyggere med akutt sykdom og skade får rask og trygg helsehjelp i hele landet. Det viktigste tiltaket for gode akuttmedisinske tjenester er å få til et godt samarbeid og planlegging mellom helseforetak og kommuner. Det gir bedre tjenester, er bra for pasientene og god bruk av ressursene. Helseforetakene har derfor fått i oppdrag å gjennomgå og planlegge de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus i samarbeid med kommunene med mål om å styrke den lokale akuttberedskapen ut fra lokale behov. Helsefellesskapene er arenaen for å videreutvikle samarbeidet.