Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:3148 (2024-2025)
Innlevert: 18.09.2025
Sendt: 18.09.2025
Besvart: 24.09.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Erlend Larsen (H): Hvilke tiltak blir utført for å redusere vår avhengighet av GNSS i områder som er utsatt for jamming?
Russland jammer satellittnavigasjon (GNSS) i stort omfang for å redusere muligheten for ukrainske aksjoner mot russiske mål på Kolahalvøya. Situasjonen er så vedvarende, omfattende og alvorlig for norsk luftfart og andre aktørers bruk av GNSS, at det er avgjørende med gode alternativer. Vi må ta vare på alternative navigasjonskilder, slik at samfunnet kan fungere med den pågående krigen. Den 16. september i år har NRK en artikkel om et fly som ikke får landet på Vardø på grunn av jamming, og viser gjennom det sårbarheten i samfunnet vårt.
Viser til mitt spørsmål om tilsvarende tema av 23. september 2024.

Jon-Ivar Nygård: GNSS-forstyrrelser er blitt et globalt problem for samferdselssektoren, og det er nå stor internasjonal oppmerksomhet for å redusere sårbarheten som GNSS-forstyrrelser medfører. Innenfor luftfarten arbeider både FNs luftfartsorganisasjon (ICAO) og det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) sammen med sine medlemsland og industrien for å gjøre GNSS-baserte systemer mer motstandsdyktig mot forstyrrelser. Det jobbes også med å få mer kunnskap om hvordan GNSS-forstyrrelser påvirker blant annet lufttrafikk. Som eksempel ble det nylig gjennomført en omfattende øvelse på Andøya. Årets øvelse, også kalt Jammertest, samlet deltagere fra 115 organisasjoner over hele verden for å teste hvor motstandsdyktige satellittbaserte navigasjons- og kommunikasjonssystemer er mot ulike forstyrrelser, og for å utvikle mer robuste løsninger for å styrke samfunnets beredskap. Nytt i år var at Avinor ble en av arrangørene. Flyplassen og luftrommet over Andøya ble stilt til disposisjon, og både Widerøe og Norsk luftambulanse deltok på tester.
Luftfartstilsynet, Avinor, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), flyselskapene og Forsvaret har tett dialog om GNSS-forstyrrelser, både om situasjonsbildet og om tiltak.
Luftfartstilsynet har etablert en GNSS-samarbeidsgruppe med representanter fra Avinor, flyselskapene og Nkom, hvor det blant annet vurderes mulige tiltak både på kort og lang sikt. Det er et betydelig søkelys på hvordan kommende vintersesong vil bli påvirket og hvilke tiltak som kan bidra til å redusere konsekvensene.
Det endrede omfanget av GNSS-forstyrrelser medfører at innflyginger til særlig kortbaneplasser i Øst-Finnmark og tidvis i Nord-Troms og Vest-Finnmark, hvor det er begrenset med bakkebaserte navigasjonshjelpemidler, påvirkes. Dette medfører økt belastning på pilotene, særlig i perioder på året med mye vær og mørke. Widerøe har opplyst til Luftfartstilsynet at selskapet vurderer vektbegrensninger for å ivareta flysikkerheten grunnet behov for mer reservedrivstoff. Videre kan GNSS-forstyrrelsene føre til flere kanselleringer, overflygninger og avbrutte innflygninger. Forstyrrelsene kan også påvirke andre brukere av lufthavnene. Dette vil spesielt bli merkbart i den mørke årstiden når det er dårlig vær, lavt skydekke eller tåke.
Når det gjelder alternative navigasjonskilder viser jeg til mitt tidligere svar på spørsmål nr. 2891 fra representanten Larsen, der jeg påpekte at Avinor har utarbeidet en plan for gradvis overgang fra tradisjonelle navigasjonsanlegg til GNSS-baserte systemer i europeisk luftrom innen 2030 i tråd med felleseuropeiske krav. Av de samme felleseuropeiske kravene følger det at alternative prosedyrer og navigasjonskilder skal være tilgjengelige i tilstrekkelig grad, basert på risikovurderinger. Planen sikrer ifølge Avinor et tilstrekkelig nettverk av lufthavner med konvensjonelle navigasjonshjelpemidler. Luftfartstilsynet er involvert i arbeidet, og skal godkjenne alle endringer.
På kort sikt – for kommende vintersesong – har Widerøe vurdert en rekke tiltak som de selv vil innføre, og i tillegg identifisert tiltak som flyselskapet mener Luftfartstilsynet, Avinor, Nkom, og Forsvaret kan bidra med. Luftfartstilsynet vil følge opp de tiltak som Widerøe har identifisert gjennom videre dialog både med Avinor, Nkom og Forsvaret. Jeg vil følge denne dialogen i samråd med Luftfartstilsynet og Avinor.