Spørsmål

Svein Roald Hansen (A): Når vil regjeringen endre regelverket, slik at Norge overholder sine forpliktelser etter EØS-avtalen og ESA kan fjerne anmerkning på Norge når det gjelder rettigheter til arbeidsledighetstrygd for andre EØS-borgere som mister sitt arbeid i Norge?

Begrunnelse

I årsrapporten fra ESA for 2010 omtales Norges og Islands krav om arbeidere fra andre EØS-land må ha arbeidet en viss tid for å få rett til arbeidsledighetstrygd i Norge. Dette er ifølge ESA i strid med EØS-avtalens bestemmelser, kfr Sosial Secutiry Coordination Regulation 1408/71, hvor det ikke forutsettes noen bestemt lengde på arbeidsforholdet før man har rett til arbeidsledighetstrygd om man mister sitt arbeid.

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Norge er gjennom EØS-avtalen bundet av Rådsforordning (EØF) 1408/71 om koordinering av trygd for arbeidstakere i EØS (heretter kalt Rfo 1408/71). Artiklene 67-71 gir regler om koordinering av arbeidsløshetstrygd. Bestemmelsene gir EØS-borgere som har opptjent rett til arbeidsløshetstrygd i ett EØS-land, på visse vilkår, rett til å overføre disse rettighetene i forbindelse med arbeid eller arbeidssøking i et annet EØS-land. Vilkår for å få overført opptjente rettigheter fra andre EØS/EFTA-land for å få norske dagpenger, er regulert i forskrift 4. desember1992 nr. 883 om dagpenger under arbeidsløshet ved tilpasning av EØS-avtalen vedlegg VI nr. 1 (forordning (EØF) nr. 1408/71, kap. 6) og EFTA-konvensjonen vedlegg K artikkel 21, jf. tillegg 2 (heretter kalt EØS-dagpengeforskriften).
Etter EØS-dagpengeforskriften § 2-1 er vilkåret for å få overført rettigheter opptjent i et annet EØS-land, minst åtte uker med fulltidsarbeid i Norge. Arbeidet må være påbegynt innen tolv uker etter innreise. Med henvisning til Nordisk trygdekonvensjon er det gjort unntak fra dette arbeidskravet for personer som har arbeidet i Norden, og som har mottatt eller opptjent rett til norske dagpenger de siste fem årene, se EØS-forskriften § 2-2.
Et tilsvarende krav om ansettelses- eller trygdetid gjelder ikke for de som har opparbeidet rett til norske dagpenger gjennom tilstrekkelig arbeidsinntekt i Norge. Disse kan ha hatt hele sin forutgående arbeidsinntekt på grunnlag av deltidsarbeid over en periode som kan ligge inntil tre avsluttede kalenderår tilbake i tid. De kan også ha tjent hele arbeidsinntekten på en kortere periode enn åtte uker. ESA mener at det norske arbeidskravet ikke er i overensstemmelse med Rfo 1408/71, fordi det ikke gjelder et tilsvarende krav om forutgående arbeidsperiode i det generelle dagpengeregelverket.
Det norske arbeidskravet bygger på en forutsetning om fri bevegelighet av arbeidskraft, og skal hindre trygdemotivert flytting. Det er lagt til grunn at Rfo 1408/71 art. 67 (3) stiller krav om arbeid av en viss varighet i det landet det søkes dagpenger i. Art. 68 (1), som direkte regulerer beregning av arbeidsløshetstrygd på grunnlag av rettigheter opptjent i annet EØS-land, inneholder videre en forutsetning om at søkeren må ha arbeidet i tilflyttingslandet. Det ESA har tatt standpunkt til er at det någjeldende arbeidskravet ikke er i overensstemmelse med Rfo 1408/71.
På bakgrunn av at de hensyn som begrunner arbeidskravet er svært viktige, bl.a. for å motvirke trygdemotivert flytting, er det viktig å gjøre en grundig vurdering av hvilke nasjonale regler som er innenfor rammen av EU/EØS-retten. Blant annet er departementet nå i gang med å se nærmere på tilsvarende regelverk i de andre nordiske landene.
Mitt ønske er å bringe denne saken i overensstemmelse med EØS retten så snart som mulig, men det er samtidig nødvendig å vurdere eventuelle endringer grundig.