Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Et moderne samfunn er helt avhengig av at tele- og datanettet fungerer hele tiden. Det har den siste tiden vært tre alvorlige sammenbrudd i Telenors nett, noe som har ført til skarp kritikk fra Post- og teletilsynet. Undertegnede har derfor tatt til orde for et nytt sårbarhetsutvalg med spesiell vekt på digital infrastruktur og telenettene i Norge, og får på aftenposten.no 18.06.2011 støtte fra SVs Hallgeir Langeland.
Vil statsråden følge opp dette å sørge for at det blir satt ned et nytt sårbarhetsutvalg?

Begrunnelse

Det forrige sårbarhetsutvalget la frem sin rapport 5. april 2002. Nøyaktig fire år senere, i 5. april 2006, kom NOU 2006:6 "Når sikkerheten er viktigst - Beskyttelse av landets kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner". Dette er nå over 5 år siden, og siden den gang har internett- og telekommunikasjon bare blitt viktigere og viktigere. Det var stort fokus på sårbarhet og samfunnssikkerhet gjennom hele den kalde krigen, men mens man tidligere hadde én stor trussel å forholde seg til, er situasjonen i dag mye mer vanskelig og uoversiktelig. I tillegg til terrortrusselen fra islamistiske miljøer i og utenfor Norge, bør man i dag ha fokus på naturgitte og teknologiske hendelser som kan ramme landet.
I en nødssituasjon er effektiv kommunikasjon en forutsetning for at annen beredskap fungerer tilfredsstillende. Nød- og beredskapsetatene er i ferd med å få et dedikert nødnett, som riktignok hittil ikke ha svart til forventningene, men for de fleste i dette landet er mobilnettet det viktigste "nødnettet" ved kriminalitet og naturkatastrofer.
§2-10 i lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) omhandler sikkerhet og beredskap, og slår blant annet fast at "tilbyder skal tilby elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste med nødvendig sikkerhet for brukerne i fred, krise og krig". Et nytt sårbarhetsutvalg må i tillegg til den generelle sårbarheten ta stilling til behovet for eventuelle konkretiseringer av loven eller ekomforskriften.

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Jeg har mottatt rapporter om hendelsene 23. mai, 10. juni og 17. juni fra Telenor og fra Post- og teletilsynet. Rapportene fra Telenor gir en redegjørelse av hendelsene, årsaker og håndtering og tiltak som er iverksatt og som skal vurderes og iverksettes. Det fremgår av rapportene fra Post- og teletilsynet at tilsynet er kritisk til både årsakene til bortfall av nett og tjenester, og Telenors håndtering av hendelsene, og Post- og teletilsynet vil følge nøye opp dette arbeidet.
I tillegg til at Post- og teletilsynet skal følge opp hendelsene hos Telenor i sitt ordinære tilsynsarbeid, mener regjeringen det er behov for å få kartlagt sårbarheten knyttet til elektroniske kommunikasjonsnett. Flere kartlegginger og analyser vil derfor bli iverksatt umiddelbart.


1)Kartlegging av samfunnets sårbarhet ved bortfall av offentlige elektroniske kommunikasjonsnett
I samarbeid med justisministeren har jeg gitt Post- og teletilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap et oppdrag om å etablere et prosjekt som skal vurdere viktige beredskapsaktørers sårbarhet overfor brudd og andre feil i ekomnettene. De skal også se på hvilken betydning denne sårbarheten kan ha for samfunnets samlede beredskap og krisehåndteringsevne. Prosjektet skal videre gi en vurdering av samfunnets avhengighet av ekomnett i et bredere perspektiv i den forstand at også andre enn beredskapsaktørers avhengighet til ekomnett skal vurderes. Prosjektet skal også foreslå tiltak som reduserer samfunnets sårbarhet for feil i ekomnett. Arbeidet skal ledes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og det skal gjennomføres i dialog med blant annet fylkesmenn og kommuner. Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet skal motta en rapport med anbefalinger 1. november 2011.

2)Ny analyse av sårbarheten i mobilnettene
Parallelt med det ovenfor skisserte prosjektet, men med noe lengre tidsramme, har jeg gitt Post- og teletilsynet et oppdrag i å gjennomføre en ny analyse av sårbarheten i alle offentlige mobilnett i Norge. Den forrige analysen av dette ble gjennomført i 2003, og den senere tids hendelser i Telenors nett, blant annet som følge av endringer i teknologi, økende trafikk og endring i bruksmønster, viser at det er nødvendig med en ny analyse. Jeg forutsetter at tilbydere av mobilnett vil bidra positivt til en slik analyse.

De to ovennevnte kartleggingene/analysene og en særskilt oppfølging av dette området av Post- og teletilsynet i tiden fremover, vil på relativt kort tid kunne gi regjeringen et godt grunnlag for å vurdere tiltak som på lengre sikt kan bedre sikkerheten og redusere sårbarheten i nett og -tjenester og i samfunnet. Jeg mener dette vil være en tilstrekkelig oppfølging i første omgang og ser det derfor ikke relevant å etablere et utvalg som vil ta flere år.