Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Øyvind Håbrekke (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1945 (2010-2011)

Innlevert: 23.09.2011
Sendt: 26.09.2011
Besvart: 04.10.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Øyvind Håbrekke (KrF)

Spørsmål

Øyvind Håbrekke (KrF): Statsråden har ved flere anledninger understreket at norske myndigheter fraråder avtaler om bruk av surrogatmor. I sitt svar på skriftlig spørsmål i mars 2011 (Dokument nr. 15:1121 (2010-2011) skriver statsråden: "På denne bakgrunn fraråder norske myndigheter at personer bosatt i Norge inngår og gjennomfører avtaler med surrogatmødre i utlandet."
Kan statsråden bekrefte at dette fortsatt står ved lag?

Begrunnelse

Barne- Likestillings- og Inkluderingsdepartementet sendte 16.09.11 ut pressemelding om surrogati. Der kunngjøres det at man skal se på løsninger for å sikre barn født av surrogatmor i utlandet juridisk. Målet er å skape trygghet og klarhet for barna og deres omsorgspersoner. Det er fornuftig å se på dette. Statsrådens fraråding er imidlertid ikke nevnt i pressemeldingen.
Det vises også til statsrådens kronikk i VG 15. juni i år. Der skriver statsråden: "Norske borgere inngår i økende grad avtaler med surrogatklinikker i andre land. Jeg mener dette er problematisk, ikke minst av hensyn til kvinner i land hvor surrogati er tillatt.".."Det er vanskelig fra norsk side alene å lovregulere handlinger og virksomhet som skjer i utlandet. Likevel mener jeg at problemene med kommersiell surrogati er så store at nordmenn ikke bør bidra til den framvoksende industrien."

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Pressemeldingen av 16. september 2011 som representanten refererer til i sin begrunnelse, gir informasjon om regjeringens arbeid for å sikre de barna som er født av surrogatmor i utlandet, og som allerede er i Norge, rettslig. Parallelt med dette arbeidet, vil regjeringen utrede og vurdere ytterligere lovgivning på feltet for øvrig.
Som redegjort for i mitt svar på spørsmål nr. 1121, reiser nordmenns bruk av surrogatmor i utlandet komplekse juridiske problemstillinger og store etiske dilemmaer. Rådet til norske borgere om ikke å inngå og gjennomføre avtaler med surrogatimødre i utlandet står således ved lag.