Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Den senere tid har det blitt påvist en økning i prostitusjon i både gatemiljøet og på innemarkedet.
Har statsråden en oversikt over hvor mange som er dømt etter sex-kjøpsloven og hvilken straff de har fått, og hvordan loven har blitt fulgt opp etter at den ble vedtatt og om statsråden har oversikt over utviklingen i hvor mange prostituerte som er i Norge og hvor disse kommer fra?

Begrunnelse

I Dagbladet av 14. juni vises det til at antall prostituerte øker, både gateprostitusjon og på innemarkedet. Politiadvokat, Rudolf Kristoffersen, i Hordaland politidistrikts spesialgruppe mot menneskehandel er bekymret for økning av mindreårige som utnyttes til prostitusjon. For å bekjempe menneskehandel og sette inn de rett tiltakene er det svært viktig at vi har en oversikt over hvem det er som er utsatt, hvor de kommer fra. I tillegg til at det er viktig med godt samarbeid mellom stater. Norge bør være et foregangsland i kampen mot menneskehandel. For å kunne evaluere effekten av loven er det viktig å få en oversikt over hva som har skjedd etter at den ble innført.

Svar

Grete Faremo: Stortinget vedtok i 2008 å innføre et forbud mot kjøp av seksuell omgang eller handling. Forbudet trådte i kraft 1. januar 2009. Debatten i Stortinget viste at det særlig var ønsket om å bekjempe menneskehandel som drev frem endringen i lovgivningen.
For å synliggjøre lovendringen valgte politiet i Oslo og andre steder umiddelbart å reagere mot de som oppsøkte prostituerte både på utemarkedet og innemarkedet.
I 2009 ble 334 personer anmeldt for overtredelse av forbudet i straffelovens § 202a, mens tallene for 2010 og 2011 er henholdsvis 359 og 211 anmeldelser. Pr. 1. juni er 113 personer anmeldt hittil i 2012.
Strafferammen ved overtredelse av straffelovens § 202a er bøter eller fengsel i inntil 6 måneder eller begge deler. Anmeldelser resulterer i normaltilfellene i en bot, som i Oslo politidistrikt er på kr 25.000,-.
Som nevnt inngår forbudet mot kjøp av seksuell omgang i en bredere kamp mot menneskehandel. De enkelte politidistriktene må lage strategier som tar hensyn til dette. Oslo politidistrikt har eksempelvis en samlet målsetting om å drive proaktivt arbeid og initiere/etterforske straffesaker innen menneskehandel, hallikvirksomhet og sexkjøp. Dette innebærer innsats rettet mot kundegruppen, men kan også innebære hensiktsmessige tiltak i forhold til bestemte grupper av de som utøver prostitusjon.
I 2011 ble for eksempel en rekke kunder av nigerianske prostituerte anmeldt i Oslo, som følge av politiets kartlegginger og kontroller for å avdekke mulige bakmenn i det nigerianske miljøet.
Justis- og beredskapsdepartementet mottar jevnlig informasjon om politiets innsats på området. I april i år arrangerte Politidirektoratet en nasjonal konferanse i Trondheim for politiet og påtalemyndigheten der aktuelle trender innen menneskehandel ble belyst, og der man diskuterte ulike fremgangsmåter for å oppdage, etterforske og forebygge sexkjøp og menneskehandel. Politiadvokat Rudolf Christoffersen, som det er vist til i begrunnelsen for det skriftlige spørsmålet, var her blant innlederne.
I tillegg til informasjon vi mottar fra politiet, er det flere andre viktige kilder til kunnskap om utviklingen på prostitusjonsmarkedet. Pro Sentret utgir årlige rapporter som kan bidra til å belyse hvor mange prostituerte som er i Norge og hvor de kommer fra. I rapporten for 2011 heter det at Pro Sentret var i kontakt med 1218 personer i løpet av året, hvorav 982 var utenlandske. Nigerianske kvinner utgjør den største enkelt-gruppen i Pro Sentrets brukergruppe med 503 personer. Pro Sentret kartlegger dessuten annonsemarkedet, for å kunne si noe om innemarkedet, og foretar telling av personer i gateprostitusjon i ulike byer. Som oppsummering heter det at dersom man sammenligner prostitusjon i Oslo før sexkjøpsloven, anslår man at gateprostitusjon har gått ned med ca. 30 %. I samme tidsrom har innemarkedet i Oslo steget med 19 %.
Innemarkedet for hele landet har økt med 28 % i samme periode. Tendensene ellers på både inne- og utemarkedet tyder på at flere kommer seg raskere ut av prostitusjon, men blir erstattet av andre.
I forkant av innføringen av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester gjennomførte forskningsstiftelsen Fafo på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet en kartlegging av prostitusjonsmarkedene i Norge. Departementet har under planlegging en evaluering av effekten av forbudet, med sikte på å motvirke eventuelle uheldige sider ved lovendringen. En ny rapport fra Pro Sentret viser at et stort antall kvinner i prostitusjon i Oslo har vært utsatt for vold i prostitusjon, der voldsutøver i de fleste tilfellene er en ukjent, mannlig kunde. Dette er urovekkende opplysninger, som krever forebyggende innsats fra berørte myndigheter og hjelpetiltak.