Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): I Storbritannia vil regjeringen nå legge frem forslag om å begrense sosiale ytelser og helsehjelp til innvandrere fra Romania og Bulgaria.
Har Storbritannia unntak i avtalene med EU eller gjøres dette på en måte Norge også kan?

Begrunnelse

Svar

Anniken Huitfeldt: Spørsmålet er opprinnelig stilt til utenriksministeren, men er overført til meg for besvarelse.
Det er innledningsvis grunn til å påpeke at det regelverket som ligger til grunn for trygdekoordineringen innen EØS (forordning 883/2004) ikke omfatter økonomisk sosialhjelp. For slike sosiale ytelser er det de nasjonale reglene som er avgjørende for rettighetene.
For de ordinære trygdeytelsene er det imidlertid i henhold til forordningen slik at arbeidstakere skal likebehandles, uavhengig av om de er landets egne statsborgere eller om de kommer fra et annet EØS-land. Dette gjelder på samme måte for Norge og Storbritannia. Denne likebehandlingen innebærer at man har de samme pliktene, for eksempel til å betale trygdeavgifter, og de samme rettighetene. Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at det for enkelte ytelser kreves lang tids opptjening for å få rett til en full ytelse.
Jeg er kjent med at man i Storbritannia nå blant annet vurderer hvilket handlingsrom man har for å iverksette forskjellige tiltak, men etter det jeg forstår har man ennå ikke konkludert.
Arbeidsdepartementet har igangsatt et internt arbeid med sikte på å foreta en helhetlig gjennomgang av gjeldende regelverk for medlemskap i folketrygden og eksport av ytelser fra folketrygden. Formålet med dette arbeidet er blant annet å få utredet omfanget av Norges handlingsrom på området, innenfor de folkerettslige forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom bi- og multilaterale avtaler, herunder EØS-avtalen. Det er imidlertid på nåværende tidspunkt for tidlig å si noe om videre oppfølging av dette arbeidet.