Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Terje Aasland (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:76 (2013-2014)

Innlevert: 12.11.2013
Sendt: 12.11.2013
Besvart: 19.11.2013 av olje- og energiminister Tord Lien

Terje Aasland (A)

Spørsmål

Terje Aasland (A): Vil statsråden konsultere forlikspartene på Stortinget før regjeringen eventuelt flagger ut Norges ambisjoner innen fangst og lagring av CO2?

Begrunnelse

I et intervju med avisen Dagens Næringsliv lørdag 9. november antyder Statsråd Tord Lien at regjeringens målsetning om minst ett anlegg for fangst og lagring for CO2 skal løses ved å investere i anlegg i utlandet. Statsråden siteres på: «Det er spennende ting på gang i store deler av verden, og vi må se på alt sammen før vi konkluderer.» Ambisjonen om ett anlegg for fangst og lagring av CO2 er vedtatt i klimaforliket. Etter min vurdering er det en politisk ambisjon/målsetting, forankret i klimaforliket, at dette skal etableres i Norge.

Tord Lien (FrP)

Svar

Tord Lien: Fangst og lagring av CO2 blir av flere, blant annet Det internasjonale energibyrået (IEA) og FNs klimapanel, trukket fram som en essensiell teknologi for å kunne nå togradersmålet. For at CO2-håndtering skal lykkes som teknologi forutsettes det at en rekke land satser aktivt på teknologi- og kompetanseutvikling og utvikler prosjekter for CO2-håndtering.
Arbeidet med CO2-håndtering i Norge er drevet fram av en klimaambisjon med spesiell vekt på utvikling av teknologi som kan nyttiggjøres internasjonalt, jf. Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk og Meld. St. 9 (2010-2011) Fullskala CO2-håndtering. I Norge har vi få store utslippspunkt av CO2, men betydelig kunnskap om teknologiutvikling og transport og lagring av gass. I tillegg er de to for øyeblikket eneste operasjonelle CO2-håndteringsprosjektene i Europa lokalisert i Norge, hhv. Sleipner og Snøhvit.
I Sundvoldenerklæringen har Regjeringen fastslått at vi vil satse bredt på å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2, og ha en ambisjon om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst innen 2020.
Jeg vil også vise til regjeringens forslag til romertallsvedtak XIX i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014): ”Stortinget samtykker i ambisjonen om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst av CO2 innen 2020, og til at det utarbeides en strategi for å nå denne ambisjonen.”
Jeg mener dette strategiarbeidet bør være bredt anlagt. Hvilke avklaringsbehov arbeidet vil kreve, er det etter min vurdering for tidlig å mene noe om nå.