Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Helga Pedersen (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:441 (2013-2014)

Innlevert: 24.02.2014
Sendt: 24.02.2014
Besvart: 28.02.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Helga Pedersen (A)

Spørsmål

Helga Pedersen (A): Asylmottakene har opplysningsplikt til UDI om beboere som har fått beskyttelse i Norge som reiser tilbake til landet de har flyktet fra.
Synes justis- og beredskapsministeren at dette fungerer etter intensjonen?

Begrunnelse

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Jeg må først gjøre oppmerksom på at asylmottakene ikke har en aktiv informasjons- eller rapporteringsplikt overfor UDI mht. hva beboerne foretar seg mens de bor på mottak. Ansatte i kommunale mottak er bundet av forvaltningslovens regler om taushetsplikt, og adgangen til å videreformidle opplysninger om noens personlige forhold uten at det foreligger samtykke er forholdsvis snever. For ansatte ved mottak med privat driftsoperatør gjelder ikke forvaltningsloven direkte; her reguleres taushetsplikten av UDIs Reglement for drift av statlige mottak (driftsreglementet). Driftsreglementet pålegger de mottaksansatte samme taushetsplikt som etter forvaltningsloven §§ 13 – 13 f. Det er imidlertid gjort eksplisitt unntak fra taushetsplikten overfor UDI; de ansatte har adgang til å videreformidle opplysninger, enten på forespørsel eller av eget tiltak. De har likevel ikke en aktiv informasjons- eller rapporteringsplikt overfor UDI. Premissen til spørreren er altså feil.
Når det gjelder oppslag i media den siste tiden om at asylsøkere kort tid etter gitt tillatelse reiser på ferie til landet de hevder å ha behov for beskyttelse fra, mener jeg slike reiser er uakseptable. Jeg har derfor tatt skritt for å se om det er nødvendig med endringer i regelverk eller praksis for å sette en stopper for et potensielt misbruk av asylinstituttet.
Gitt at UDI har klare holdepunkter for at en utlending har reist tilbake til hjemlandet i strid med forutsetningene for den tillatelsen som er gitt, er regelverket klart. Da kan både oppholdstillatelse og eventuell flyktningstatus kalles tilbake, slik at utlendingen ikke lenger har en rett til å oppholde seg i Norge. Det kompliserer imidlertid saken at vårt Schengen-medlemskap medfører at det ikke foretas systematisk utreisekontroll av alle som reiser ut av landet. Vi kontrollerer heller ikke alle som reiser inn i landet via norske grensestasjoner, med unntak av passeringer på Schengens yttergrenser når den reisende ankommer fra et land utenfor Schengen.
Jeg vil likevel vurdere om det er grunnlag for å stramme inn på dagens praksis, og/eller om det er mer hensiktsmessig med regelverksendringer.