Spørsmål

Bård Vegar Solhjell (SV): Den 4. juni er det 25 år siden massakren på Den himmelske freds plass fant sted. De siste ukene er det rapportert at mennesker som vil markere 25-årsdagen i Kina anholdes.
På hvilken måte vil utenriksministeren reagere på dette, og vil han ta initiativ til et internasjonalt press mot Kina for å få frigjort politiske fanger og øke ytringsfriheten?

Begrunnelse

Svar

Børge Brende: Regjeringen er bekymret over de siste ukenes rapporter om forsvinninger og forfølgelse av personer som ønsker å markere 25-årsdagen for volden som utspilte seg i Beijing og flere andre kinesiske byer natt til 4. juni i 1989. Dette ble også klart uttrykt av statsminister Erna Solberg i Stortinget 28. mai 2014.
4. juni 1989 representerer et historisk traume for mange i Kina. Det er viktig at det vises åpenhet om omstendighetene som førte til at så mange liv gikk tapt. Det bør etableres kontakt mellom myndighetene og de etterlatte for å bidra til at sårene leges.
Det er myndighetenes ansvar å sikre at menneskerettighetene respekteres for alle landets borgere. Dette er noe vi forventer av ethvert moderne land. Regjeringen er klar og tydelig på viktigheten av å overholde forpliktelsene i menneskerettighetene.
Menneskerettigheter er en integrert del av regjeringens utenrikspolitikk. Viktige virkemidler er multilateralt samarbeid og bilateral dialog om menneskerettighetsspørsmål. I dagens situasjon ønsker ikke Kina politisk dialog med Norge, og det gjør at vi er forhindret fra å ta opp viktige menneskerettighetsspørsmål direkte med kinesiske myndigheter. Direkte politisk dialog er viktig for å fremme de universelle menneskerettighetene. I landhøringen av Kina i FNs menneskerettighetsråd i november 2013 var Norge blant landene som tok opp sentrale menneskerettighetsspørsmål i Kina. Norge vil også fremover ta opp spørsmål knyttet til menneskerettighetene i ulike internasjonale fora, også når det gjelder Kina.