Spørsmål

Knut Arild Hareide (KrF): I en artikkel i VG 13. august 2014 hevdes det at Utenriksdepartementet har prioritert "stor diskresjon" framfor klar tale og handling i arbeidet for å beskytte kristne og andre religiøse minoriteter i Midtøsten.
Er det riktig at norske ambassader gjerne har støttet "prosjekter som fremmer interreligiøs dialog", men vist tilbakeholdenhet med "støtte til den kristne minoriteten", og vil utenriksministeren styrke innsatsen for minoritetsvern i Midtøsten?

Begrunnelse

I en artikkel i VG 13. august siteres det fra notater fra Utenriksdepartementet og fra norske ambassader i Midtøsten. Blant annet signaliserte den norske ambassaden i Egypt 12. desember 2011 man gjerne støttet interreligiøs dialog, men "Samtidig er det viktig ikke å overdrive vår støtte til den kristne minoriteten". Det er en velkjent problemstilling at man i enkelte situasjoner må gjøre avveininger mellom høyprofilert engasjement og mer diskret tiltak for å hjelpe forfulgte. I artikkelen anerkjennes at Utenriksdepartementet konkluderer med at man må understreke "respekt og frihet" snarere enn "toleranse og harmoni" i dialogen med myndighetene. På grunn av radikale islamisters ekstremt brutale framferd i flere områder i Midtøsten, står utsatte minoriteter i fare for å bli utdrevet eller utryddet i flere områder. Det krever handling fra verdenssamfunnet.

Svar

Børge Brende: Kristne minoriteter er blant de grupper som møter størst utfordringer i Midtøsten i dag. Et skremmende høyt antall har sett seg tvunget til å forlate en region der de har hørt hjemme i 2000 år. Det er dypt bekymringsfullt.
Norge skal være en klar stemme og arbeide aktivt for beskyttelse av kristne og andre religiøse minoriteter i Midtøsten. Vi stiller kritiske spørsmål til enkeltland under landgjennomgangene i FNs menneskerettighetsråd. Og vi tar opp religiøse minoriteters situasjon i samtaler på høyt nivå med land som har utfordringer på området. Vi vil fortsette å påtale urett og sette ord på våre bekymringer.
Religiøs pluralisme er en vital del av Midtøstens historie og identitet. Vi støtter organisasjoner som kjemper for minoriteters rettigheter i flere land i regionen, og vi støtter tiltak som øker forståelsen mellom representanter for Midtøstens store trosretninger. Vi trenger politiske løsninger som motvirker en økende splittelse langs sekteriske skillelinjer. Norge vil fortsette arbeidet med å bekjempe religiøs vold og radikalisering. Interreligiøs dialog er ett av flere virkemidler i arbeidet for fred og forsoning.
Beskyttelse av minoriteter står sentralt i Norges menneskerettighetspolitikk. Det gjelder minoriteter i Midtøsten og i andre deler av verden. Vi vil aktivt bidra til å sikre at disse spørsmålene står høyt oppe på den internasjonale dagsorden. Regjeringen har varslet en egen stortingsmelding om hvordan vi kan styrke menneskerettighetsarbeidet som del av norsk utenriks- og utviklingspolitikk.
Jeg vil også gjøre oppmerksom på en tilskuddsordning gjennom Norad. Her stilles midler til rådighet for frivillige organisasjoners arbeid for religiøse minoriteter.