Spørsmål

Iselin Nybø (V): I utlendingsforskriften § 10-11 heter det at det kan gjøres unntak fra underholdskravet på grunn av særlig sterke menneskelige hensyn. Bestemmelsen er ment å fange opp spesielle tilfeller hvor det vil være sterkt urimelig å avslå en søknad om oppholdstillatelse fordi underholdskravet ikke er oppfylt.
Er statsråden enig at en fellende dom for Norge i EMD skulle tilsi at det foreligger særlig sterke menneskelige hensyn?

Begrunnelse

En kurder fra Stavanger ble vist ut av Norge i 2011, og etter å ha blitt utvist på ubestemt tid fikk han fem år innreiseforbud. Familien hevdet at utsendelsen var i strid med menneskerettighetene, og Norge ble klagd inn for domstolen i Strasbourg for brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8 om respekt for privat- og familieliv.
Tidligere i år tapte Norge saken mot vedkommende i EMD, og etter hva jeg forstår har UNE nå opphevet mannens innreiseforbud til Norge. Kurderen, som selv var i arbeid i Norge før han ble utvist, er nå henvist til å søke familiegjenforening. Det er usikkert om hans kone vil kunne oppfylle underholds-/inntektskravet ettersom familien har hatt det svært vanskelig etter at familiefaren urettmessig ble sendt ut av riket.

Svar

Anders Anundsen: For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at utlendingsforvaltningen som kjent er organisert slik at statsråden ikke kan gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker som ikke gjelder grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.
Et av hovedformålene med underholdskravet er å sikre at referansepersonen har tilstrekkelige midler til å forsørge seg selv og søkeren i fremtiden. Det klare utgangspunktet er at det stilles underholdskrav i alle saker hvor en person som er bosatt i Norge (referansepersonen), uavhengig av om vedkommende er norsk eller utenlandsk borger, ønsker å få en ektefelle eller samboer til Norge. Dette gjelder også når partene har barn sammen.
Dersom «særlig sterke menneskelige hensyn tilsier det», kan det gjøres unntak fra underholdskravet i familieinnvandringssaker, jf. utlendingsforskriften § 10-11. Bestemmelsen er ment som en snever unntaksbestemmelse som skal fange opp helt spesielle tilfeller hvor det vil være klart urimelig å avslå en søknad om oppholdstillatelse på grunn av at underholdskravet ikke er oppfylt.
Utlendingsmyndighetene må foreta en konkret helhetsvurdering i hver enkelt sak for å avgjøre om det foreligger særlig sterke menneskelige hensyn. Eventuelle menneskelige hensyn i saken må veies opp mot innvandringsregulerende hensyn. Sentrale momenter i vurderingen er blant annet hvorvidt det er vesentlige hindringer for at familien kan bo samlet i et annet land, helsemessige forhold, tilknytning til Norge og hensynet til barnets beste. Også andre momenter kan være relevante i vurderingen av om særlig sterke menneskelige hensyn foreligger, herunder en relevant domsavsigelse fra EMD.