Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:350 (2014-2015)

Innlevert: 11.12.2014
Sendt: 12.12.2014
Besvart: 17.12.2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Sveinung Rotevatn (V)

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): Sluttrapporten til Fafo og Statistisk sentralbyrå viser at tilbodet om gratis kjernetid i barnehage gir betre resultantar på skulen for born med innvandrarbakgrunn. Evalueringa viser også at forsøket med gratis kjernetid har lukkast med å rekruttere fleire barn med innvandrarbakgrunn til barnehagen.
Vil statsråden vurdere å opne for at kommunane kan få avvikle kontantstøtta og bruke provenyet til å utvide gratis kjernetid og ventestønaden?

Begrunnelse

Gratis kjernetid er eit middel for å nå eit mål om at alle born skal vere språkdyktige før skulestart. Målet når ein ved å sikre at dei aller fleste, også born med innvandrarbakgrunn, går i barnehage ved fire- og femårsalderen. Difor er det sentralt at lokale barnehagestyresmakter jobbar aktivt med å rekruttere også dei som ikkje i utgangspunktet har søkt barnehageplass, og at det tilbodet som vert gjeve i barnehagane tek sikte på å styrke den norskspråklege dugleiken til borna.
Barnehagebruken blant 4- og 5-åringar med innvandrarbakgrunn i forsøksområda har auka med om lag 15 prosent og i dag går dei alle fleste av desse i barnehage. Bydelar i Oslo med gratis kjernetid har ein høgare andel born med innvandrarbakgrunn i barnehagen, og desse borna gjer det betre på kartleggjingsprøver i lesing og rekning på første og andre trinn. Samstundes påpeikerer barnehagestyrarar at det er eit problem at ein del born byrjar i barnehage for seint. Fleire styrarar skildrar det barnehagen kan utrette av språkopplæring på eitt eller to år som "førstehjelp".
Vi ser også at blant dei som har gått i barnehage i mange år, er det langt færre som scorar under kritisk grense på lesetestar i skulen enn det er blant dei som kune har gått få år i barnehage. Dette kan tale for at tilbodet om gratis kjernetid bør utvidast til å femne om fleire aldersgrupper. Kommunen kjenner sine innbyggjarar og utfordringar best, og bør i denne saka kunne prioritere midlane til dei tiltaka som fungerer best.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Det er bra at midlane som er brukt på forsøket med gratis kjernetid i barnehage har hatt ein effekt for barn med innvandrarbakgrunn. I 2013 gjekk 77 prosent av minoritetsspråklege barn i alderen 1–5 år i barnehagen, mot 92 prosent av andre barn i same aldersgruppe. Dei siste tre åra det har vore ei positiv utvikling, særleg når det gjeld 2-åringar.
Regjeringa føreslo i Prop. 1 S (2014–2015) å styrkje ordninga. I budsjettforliket blei det enighet om at gratis kjernetid, f.o.m. 1. august 2015, skal gjelde alle fire- og femåringar i familiar med låg inntekt i heile landet. Innvandrarar er klart overrepresenterte i gruppa med vedvarande låg inntekt. Denne styrkinga vil føre til at fleire barn med innvandrarbakgrunn lærer norsk før dei begynner på skulen.
Regjeringa ønskjer ikkje å avvikle kontantstøtta. Kontantstøttelova gir rett til kontantstøtte til foreldre som søkjer slik støtte og som fyller vilkåra i lova. Den einskilde kommune kan ikkje avvikle ordninga for sine innbyggjarar, og departementet har heller ikkje heimel til å gje kommunar unntak. Kommunane står likevel fritt til sjølv å finansiere utvida kjernetid utover det som ligg inne i statsbudsjettet for 2015.