Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Vil norsk forhandlingsposisjon være at Norge ønsker å ta deler av sin utslippsforpliktelse i ikke-kvotepliktig sektor i form av en engangsreduksjon i kvotepliktig sektor (ETS)?

Begrunnelse

Regjeringen har vedtatt å forhandle med EU om et felles klimamål for 2030. Statslederne i EUs medlemsstater vedtok på møtet i Det europeiske råd 23.-24. oktober 2014 at utslippet av drivhusgasser fra EU skal reduseres med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Målet skal oppnås med å redusere utslippene med 43 prosent i sektorer innenfor EUs handelssystem for utslippskvoter, ETS, og med 30 prosent for sektorer utenfor ETS - ikke-kvotepliktige sektorer. Rådet vedtok videre at de nasjonale 2030-målene for ikke-kvotepliktig sektor skal beregnes etter samme prinsipp som for målene for 2020. Fastsettingen av de nasjonale målene for ikke-kvotepliktig sektor tar utgangspunkt i at medlemsstatene til sammen skal oppnå en reduksjon av utslippene på 30 prosent. Rådet bestemte at målene for medlemslandene skal variere fra 0 prosent til 40 prosent reduksjon i forhold til 2005. Landene med lavest BNP per capita skal redusere utslippene med 0 prosent, mens landene med høyest BNP per capita skal redusere utslippene med 40 prosent. Norge har tredje høyest BNP per capita i EU/EØS etter Liechtenstein og Luxembourg. Etter den vedtatte beregningsmåten, vil Norge ha et mål om å redusere utslippene med 40 prosent innen 2030 i forhold til nivået i 2005 for ikke-kvotepliktig sektor. Etter påtrykk fra blant annet Polen vedtok Det europeiske råd at land med høye reduksjonsmål i ikke-kvotepliktig sektor alternativt kan gjøre deler av sitt reduksjonsmål gjennom en engangsreduksjon i ETS-kvotesystemet. Dette må bestemmes før 2020.

Svar

Tine Sundtoft: Norge vil gå i dialog med EU om å inngå en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen sammen med EU, med et klimamål på minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990-nivået. Også de norske utslippene som ikke er omfattet av kvotesystemet vil bli inkludert i en felles oppfyllelse med EU. Det vil i den forbindelse bli satt et mål for utslippene i ikke-kvotepliktig sektor i Norge fram mot 2030.
EU legger opp til at alle utslippsreduksjoner skal skje innenfor EU. Med en felles oppfyllelse med EU vil Norge også være begrenset til å gjennomføre utslippsreduksjoner innenfor EU og Norge, men vil ha samme fleksibilitet som EU-landene gjennom deltakelsen i EUs kvotesystem og gjennom den fleksibiliteten EU legger opp til for gjennomføring av utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor.
Detaljene om fleksibiliteten i oppfyllelsen av utslippsmålene forventes ikke avklart før i 2016, i forbindelse med at EU beslutter hvordan det samlede målet om utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor fordeles på medlemslandene. Ifølge EUs rådskonklusjoner fra oktober 2014 legger EU opp til at et medlemsland skal kunne finansiere tiltak i ikke-kvotepliktig sektor i andre EU-land i større grad enn i dag. Det gis også en engangsmulighet til – på visse betingelser – å kjøpe kvoter fra EUs kvotesystem til å svare for utslipp i ikke-kvotepliktig sektor for perioden etter 2020. Beslutning om dette må tas før 2020.
For Norge vil et utslippsmål for ikke-kvotepliktig sektor forutsette at vi får tilgang til fleksibel gjennomføring på lik linje med EU-landene. Norge vil benytte seg av den fleksibiliteten EU legger opp til på lik linje med EU-land. Det kan antas at forpliktelsen vil innebære økt behov for tiltak for å redusere utslipp i ikke-kvotepliktig sektor i Norge.
Regjeringen vil i det videre arbeidet følge opp og forsterke klimaforliket, slik at utslippsreduksjonene i ikke-kvotepliktig sektor tilpasses internasjonale forpliktelser og nasjonale ambisjoner. Reduserte utslipp i transportsektoren er et av Regjeringens prioriterte innsatsområder i klimapolitikken. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til nye tiltak der også kostnader og klimaeffekt vurderes, blant annet i forbindelse med de årlige budsjettene.