Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1039 (2015-2016)

Innlevert: 04.05.2016
Sendt: 04.05.2016
Besvart: 12.05.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): 84 % av de som arbeider i helsesektoren er kvinner. I Dagens Næringsliv 11.januar i år mente helseministeren at 40 % kvinnelige toppsjefer i sykehussektoren er alt for lite.
Hva mener statsråden om at det kun er utnevnt mannlige styreledere i Helse-Vest?

Begrunnelse

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helseforetaksloven setter rammer for styrene sitt ansvarsområde og arbeidsoppgaver, og helseforetakene er selvstendige rettssubjekt med ansvarlige styrer. Helseforetakene inngår samtidig i den samlede foretaksgruppen ledet av det regionale helseforetaket. De regionale helseforetakene oppnevner helseforetakenes styrer og sammensettingen er et viktig eiervirkemiddel for å ivareta samfunnsoppdraget.
Helseforetakene forvalter viktige samfunnsoppgaver og store ressurser på vegne av fellesskapet, og er store og viktige virksomheter. De eieroppnevnte styremedlemmene i helseforetakenes styrer bør derfor ha kompetanse og sammensetning som reflekterer oppgavene i styret og de utfordringene helseforetakene har.
Helseforetaksloven er også bygd på en forutsetning om at styrene blir satt sammen slik at de har legitimitet i befolkningen, og at styret til sammen innehar den nødvendige kompetanse til å ivareta det oppdrag og det ansvar styret er pålagt gjennom lovgivning og av eier. Gjeldende regelverk krever at hvert kjønn skal være representert i styret med minst 40 %.
I foretaksmøtet med de regionale helseforetakene i 12. januar i år sa jeg at spesialisthelsetjenesten er en sektor med høy kvinneandel, og at en bør ha et særlig ansvar for å bidra til å rekruttere og utvikle kvinnelige ledere, spesielt på toppledernivå. Jeg ba de regionale helseforetakene om å bidra til å rekruttere og utvikle kvinnelige ledere, spesielt på toppledernivå. Dette omfatter også styrene for helseforetakene.
Helse Vest RHF oppnevnte i februar 2016 nye styrer for helseforetakene i regionen. Status for balansen mellom kvinner og menn er som følger:
•Helse Førde HF har kvinnelig leder og kvinnelig nestleder. Balansen mellom kvinner og menn blant de eieroppnevnte styremedlemmene er 50 % kvinner og 50 % menn.
•Helse Bergen HF har mannlig leder og kvinnelig nestleder. Balansen mellom kvinner og menn blant de eieroppnevnte styremedlemmene er 50 % kvinner og 50 % menn.
•Helse Fonna HF har mannlig leder og mannlig nestleder. Balansen mellom kvinner og menn blant de eieroppnevnte styremedlemmene er 50 % kvinner og 50 % menn.
•Helse Stavanger HF har mannlig leder og kvinnelig nestleder. Balansen mellom kvinner og menn blant de eieroppnevnte styremedlemmene er 43 % kvinner og 57 % menn.
•Sjukehusapoteka Vest har kvinnelig leder og mannlig nestleder. Balansen mellom kvinner og menn blant de eieroppnevnte styremedlemmene er 50 % kvinner og 50 % menn.
I Helse Vest har det i en årrekke vært flere kvinner enn menn som har innehatt styreledervervene i helseforetakene. Fra 2006 var det minst tre kvinnelige styreledere og to mannlige, og i perioden 2014 til 2016 var det fire kvinnelige styreledere og en mannlig, samtidige som det var tre kvinner som var nestledere og to menn. Oversikten for styreledere i dag viser at det er to kvinnelige og tre mannlige styreledere i helseforetakene i Helse Vest. En samlet oversikt for både styreledere og nesteledere viser at balansen er 50 % kvinner og 50 % menn.
Jeg vil avslutningsvis vise til at Helse Vest og helseforetakene i regionen har som mål å rekruttere og utvikle kvinnelige ledere, spesielt på toppledernivå. Dette omfatter også representasjonen i helseforetakenes styrer.