Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Hva vil justisministeren gjøre for å sørge for at referanseprofiler for DNA slettes, i tråd med avgjørelsene fra Datatilsynet og Personvernnemda?

Begrunnelse

Datatilsynet konkluderte allerede i 2010 at Rettsmedisinsk institutt hadde et ulovlig register over DNA-profiler. Disse profilene er såkalte referanseprofiler, DNA-informasjon innbyggere frivillig har gitt fra seg for å hjelpe politiet med å oppklare en straffesak. Datatilsynet satt i sommer en endelig frist for sletting av disse profilene til januar 2017, men likevel ble slettingen av profilene stanset i midten av juli. Spørsmålsstiller mener det er uheldig dersom Datatilsynets anbefalinger ikke følges opp i denne saken. Det vil kunne få store konsekvenser for befolkningens vilje til å bidra til å oppklare saker ved å frivillig avgi DNA dersom personvernet ikke sikres gjennom sletting av denne DNA-informasjonen i etterkant.

Svar

Anders Anundsen: Innledningsvis ønsker jeg å presisere at referanseprofiler ikke registreres i politiets DNA-register, og at profilene heller ikke er tilgjengelige for politiet ut over å sjekkes ut i den aktuelle saken de ble innhentet i. Prøvene analyseres hos Folkehelseinstituttet (FHI), som i slike tilfeller opptrer som databehandler. Det følger av politiregisterforskriften § 45-17 at referanseprofiler skal slettes i form av tilintetgjøring når formålet med undersøkelsen er oppnådd eller referansepersonen trekker samtykket tilbake.
Hovedprinsippet i arkivloven er at sletting (kassasjon) i offentlige arkiver må være hjemlet i bestemmelser gitt i medhold av arkivloven selv, eller i et særskilt samtykke fra Riksarkivaren i det enkelte tilfelle. Dette prinsippet har etter arkivloven § 9 forrang for eventuelle bestemmelser om sletting i eller i medhold av andre lover. Det er således ikke fullt ut samsvar mellom arkivloven og politiregisterforskriften på dette området.
For enkelte opplysninger som behandles av eller på vegne av politiet kan det gjøre seg gjeldende så tungtveiende personvernmessige hensyn at opplysningene ikke bør avleveres til Arkivverket. Vi har derfor nettopp sendt på høring forslag som innebærer at opplysninger kan slettes dersom slike hensyn gjør seg gjeldende. DNA-profiler fra personer som avgir prøver etter samtykke, uten skjellig grunn til mistanke, vil kunne være en av flere opplysningskategorier som kan falle inn under en slik unntaksregel.