Spørsmål

Nils Kristen Sandtrøen (A): Vil statsråden bistå og sørge for at barnefaren fra Elverum får økonomisk bistand til å få sin datter hjem til Norge slik at hun kan få den den omsorgen norske rettsinstanser har besluttet?

Begrunnelse

En nå fire år gammel datter ble i vår bortført ulovlig til Chile fra Elverum. Faren har vunnet frem i norsk rettsvesen i sak om at barnet skal bo hos ham, og arbeider etter norsk og internasjonal lovgivning (Haag) for å få barnet tilbake til Norge. Han har pådratt seg og sin familie store utgifter. Politiet skal ha siktet gjerningspersoner for barnebortføring.
Faren trenger støtte fra det offentlige, men sliter med å få innvilget fri rettshjelp mv. sist behandlet hos Fylkesmannen i Oslo/Akershus for å få barnet hjem. Han søker på ny. Det er etter flere måneders konstruktivt arbeid fra farens muligheter for at rettslige skritt etter Chilensk og internasjonal lovgivning vil kunne føre frem. Det er uheldig om han og hans datter av økonomiske grunner ikke kan oppnå sin soleklare rett, og barnets beste ikke gjennomføres.
Faren har ikke mulighet med de inntekter han i dag har som snekker til å dekke sakens omkostninger. Han har gjeld som er over 5 ganger inntekt. Det har pr dags dato påløpt utlegg i saken på ca 600.000 kr, i stor grad finansiert ved lån. Faren er nå sjukmeldt.

Svar

Per-Willy Amundsen: Jeg har sympati og forståelse for den fortvilelse de som opplever barnebortføring i sin nære familie føler. Jeg vil benytte anledningen til å understreke at sakene anses som svært viktige og oppfølgningen av sakene gis høy prioritet hos norske myndigheter.
Utgifter til rettshjelp til bistand ved utenlandsk domstol eller forvaltningsorgan i forbindelse med tilbakelevering av barn fra utlandet til Norge etter Haagkonvensjonen av 25.10.1980, skal prinsipalt søkes dekket av det land som vedkommende barn er bortført til, jf. Haagkonvensjonen art. 26. Dersom søkeren i Norge har fått avslag på søknad om rettshjelp i det aktuelle land eller det er klart at vedkommende stat ikke har en rettshjelpsordning, kan vedkommende søke om økonomisk støtte i Norge.
Den som har fått sitt barn ulovlig bortført fra Norge kan få dekket utgifter til bistand fra utenlandsk advokat dersom vedkommende har inntekt eller formue under fastsatte grenser, jf. rettshjelploven § 12 første ledd nr. 2. I tillegg kan det innvilges rettshjelp til dekning av advokatutgifter selv om de økonomiske vilkårene ikke er oppfylt, dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon, jf. rettshjelploven § 12 tredje ledd.
Det kan også unntaksvis innvilges rettshjelp til advokatbistand i Norge ved bortføring til utlandet, dersom de økonomiske vilkårene er oppfylt og saken objektivt sett berører søker i stor grad, jf. rettshjelploven § 11 tredje ledd.
Jeg forstår det slik at søknad om fri rettshjelp i saken du viser til, er til behandling hos Fylkesmannen. Jeg ønsker ikke å kommentere eller gripe inn i denne konkrete saken.
Jeg gjør oppmerksom på at Justis- og beredskapsdepartementet etter anmodningsvedtak fra Stortinget har igangsatt en gjennomgang av ordningen for fri rettshjelp for å sikre at den blir mest mulig rettferdig, målrettet og effektiv. Vi skal i den anledning se på om ordningen bør utvides til flere områder, eller endres på andre måter.