Spørsmål

Arild Grande (A): Hvorfor har ikke regjeringen tatt flere initiativ for å styrke arbeidsmiljøloven og andre relevante lovverk med hensikt om å fremme ansattes trygghet og helse?

Begrunnelse

Statsråden uttaler til Dagens Næringsliv 11. desember 2017 at IA-avtalen har gitt manglende resultater. Tidligere har regjeringen gått til angrep på sykelønnsordningen gjennom forslag om å doble inntektsgrensen for sykelønnen, et forslag regjeringen ble tvunget til å legge bort da det var et klart brudd på IA-avtalen. Statsråden og regjeringen står derimot fritt til å fremme saker som kan styrke arbeidsmiljø, helse og sikkerhet. Undertegnede har imidlertid kun registrert forslag som fremmer utrygghet og løsere tilknytning til arbeidslivet, noe som kan gi dårligere helse. Regjeringen har endret arbeidsmiljøloven slik at det er blitt lettere å ansette midlertidig, regjeringen gjør lite for å motvirke innleie, og regjeringen har ingen forslag til nye tiltak mot arbeidslivskriminalitet i budsjettet for 2018.

Svar

Anniken Hauglie: Et godt, helsefremmende arbeidsliv er viktig, noe som også norsk arbeidsliv i alle hovedsak er kjennetegnet av. Hvilke tiltak og initiativ som bør tas vil avhenge av hvilke utfordringer som skal løses, og de bør utformes sammen med partene i arbeidslivet. Løsningen er ikke alltid flere regler og mer penger.
Vi har et omfattende regelverk både på HMS-området og på det arbeidsrettslige området i Norge. Det er den enkelte virksomhet som i samarbeid med de ansatte har ansvaret for et godt arbeidsmiljø. Arbeidstilsynet arbeider langs mange linjer for å bidra til at virksomhetene arbeider systematisk med arbeidsmiljøarbeidet sitt. Tidligere i høst publiserte Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) rapporten "Arbeidsmiljø og helse i Norge og EU – en sammenlikning", basert på en europeisk undersøkelse av Eurofound i 2015. STAMIs hovedkonklusjon er at arbeidsforholdene i Norge er gode sammenliknet med EU og at de fleste norske yrkesaktive trives på jobb. Samtidig vet vi at det er utfordringer i enkelte yrker og bransjer. Regjeringen ønsker å samarbeide systematisk med partene i arbeidslivet for å finne gode løsninger for en bedre utvikling i slike bransjer. Derfor er det blant annet etablert bransjesamarbeid, for eksempel for å få ned antall ulykker i bygg, og bransjeprogram for å bedre arbeidsforholdene generelt i flere av de utsatte bransjene. Imidlertid er det av og til nødvendig å sette klare rammer i regelverk. Blant annet trådte nye bestemmelser om vold og trusler på jobb i kraft 1. januar 2017. Regelverket stiller nå tydelige krav til hvordan arbeidsgiver skal forebygge og følge opp vold og trusler slik at de ansatte får en tryggere arbeidshverdag.
Innleieområdet har vært gjenstand for debatt over lengre tid. Sett landet under ett, er ikke andelen innleide særlig høy. Bare 1,5-2 prosent av årsverkene utføres av innleide. Generelt ser vi ingen økning i andelen over tid. Det er likevel grunn til bekymring over utviklingen i enkelte bransjer, og særlig i bygg og anlegg, hvor man har sett en økning i innleieandelen i sentrale områder. Regjeringen har derfor hatt tre forslag til endringer i arbeidsmiljøloven ute på høring, med formål å endre utviklingen. Her ble det blant annet foreslått en presisering av «fast ansettelse», for å sikre at dette gir forutsigbarhet for arbeid og et fullt stillingsvern. Vi skisserte også en mulig kvoteløsning for å begrense innleie, særlig innenfor bygg og anlegg. Departementet ønsker å behandle høringssvarene på en grundig måte og videre oppfølging av forslagene er nå under vurdering i lys av disse.
Heller ikke adgangen til midlertidig ansettelse på generelt grunnlag som ble innført i 2015, ser ut til å ha ført til noen økning av betydning i antall midlertidig ansatte samlet sett. Adgangen er også underlagt flere begrensninger. Jeg kan ikke se at det er noe reelt grunnlag for at adgangen skal føre til økt utrygghet.
Regjeringen har utformet en strategi mot arbeidslivskriminalitet i dialog med partene i arbeidslivet. Et sentralt tiltak i strategien er at samarbeidet mellom politiet, skattemyndigheter, NAV, Arbeidstilsynet og andre offentlige aktører skal videreutvikles. Denne innsatsen gir resultater. Bruk av etatenes samlede virkemidler gjør det mulig å samarbeide bedre og mer effektivt enn tidligere. Regjeringen arbeider blant annet med tiltak for å gjøre det lettere for etatene å dele informasjon om de kriminelle aktørene som opererer i arbeidslivet. Styrket internasjonalt samarbeid er nødvendig for å bekjempe grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet. Regjeringen har derfor nylig også tatt initiativ overfor EU-kommisjonen for å styrke samarbeidet på europeisk nivå.