Spørsmål

Geir Pollestad (Sp): I høyringsnotatet om skiftegebyret/«dødsgebyret» er det ei utrekning av korleis ein er komen fram til at det i snitt koster 1148 kroner å usteda ein slik attest.
Kva arbeid må gjerast og kva er kostnaden om ein berre ser på attest for å sitja i uskifte (utan særkullsborn)?

Begrunnelse

Svar

Sylvi Listhaug: Høringsnotatet om skiftegebyr er et ledd i oppfølgingen av budsjettetvedtaket for 2018, der et samlet storting har budsjettert med inntekter fra dette gebyret – også Senterpartiet. Arbeidet i domstolene ved utstedelse av uskifteattester er i hovedsak knyttet til saksbehandling. Saksbehandler mottar først dødsmelding fra begravelsesbyrå/lensmannsprotokoll og legeerklæring fra lege/sykehus (enten per brev eller epost). Deretter skal saksbehandler registrere dødsfallet, arvinger mv. I denne fasen av saksbehandlingen undersøkes det også om det finnes særkullsbarn, og ved ordinært skifte nærmere hvem som er arvinger. Deretter undersøkes det i domstolenes saksbehandlingssystem om det er deponert et testament tidligere. Videre skal saksbehandler sende ut orienteringsbrev til pårørende/arvinger, som senere skal mottas i retur og ev. følges opp med veiledning. Til slutt utsteder domstolen uskifteattesten.
Utover saksbehandling er ressursbruken knyttet til gebyradministrasjon, drift av lokaler, arkiv og IKT-systemer mv.
Domstoladministrasjonen har beregnet at det i snitt koster 869 kroner å utstede attest for å sitte i uskifte uten særkullsbarn.