Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan statsråden oppgi hva regjeringen konkret gjør og vil gjøre for å motvirke at kreftpasienter med lang utdanning og inntekt gjennomgående har bedre overlevelse, sammenliknet med pasienter med kortere utdanning og lavere inntekt, og oppgi det samme for hjertepasienter, der det er bedre behandling og utfall for pasienter med lang utdanning sammenlignet med de med kort?

Begrunnelse

I Folkehelserapporten som ble fremlagt av Folkehelseinstituttet (FHI) i mai 2018 blir det påpekt at det er sosiale forskjeller ikke bare i sykdom, men også i overlevelse og hvilke behandling en mottar. Dette har vært kjent lenge og FHIs rapport stadfester at det fortsatt er slike sosioøkoniske forskjeller.
Når det gjelder årsaken til at kreftpasienter med lang utdanning og inntekt gjennomgående har bedre overlevelse for de vanligste kreftformene, sammenliknet med pasienter med kortere utdanning og lavere inntekt, skriver FHI at årsaken er ukjent. FHI skriver likevel at det "er funnet at grupper med lav sosioøkonomisk status i mindre grad enn grupper med høy status får intensiv behandling, slik som kirurgi." FHI viser også til at: "I nyere studier er det også vist at det er bedre behandling og bedre helseutfall blant hjertepasienter med lang utdanning sammenliknet med hjertepasienter med kort utdanning".
Stortinget har vedtatt prioriteringskriterier for helsetjenesten. Prioriteringskriteriene er viktige, men er overordnede. Det er mange andre faktorer som påvirker hvorfor det blir sosiale forskjeller i helsevesenets oppfølging og behandling av pasienter.
Spørsmålsstilleren mener det er uakseptabelt at sosioøkonomisk status påvirker hva slags behandling og oppfølging pasienter får.
Det er også urovekkende at fagmiljøene vet at dette skjer, ref. FHIs rapport, men at årsakene ikke fullt ut er kjent. Spørsmålsstilleren mener det må forskes mer på dette og at politiske ledelse og ledelse i helsetjenesten må iverksette tiltak for å motvirke forskjellsbehandling ut i fra sosioøkonomisk status.

Svar

Bent Høie: Jeg er enig med stortingsrepresentant Toppe i at det er uakseptabelt at sosioøkonomisk status skal påvirke hvilken behandling og oppfølging pasienter får.
Studiene det vises til i Folkehelserapporten som omfatter bedre overlevelse for de vanligste kreftformene, sammenlignet med pasienter med kortere utdanning og lav inntekt er publisert i 2014 og 2016, mens dataene i i disse studiene er innhentet henholdsvis i perioden 2002-2011 og 1970-2007, altså fra før pakkeforløpene ble innført.
En viktig grunn til at vi innførte pakkeforløp for kreft var å redusere forskjellsbehandling. Dette var noe av det første jeg som helseminister gikk i gang med høsten 2013. Innføringen av pakkeforløp tar utgangspunkt i nasjonale faglige retningslinjer, og sikrer at pasienten kommer inn i et planlagt forløp med frister for hva som skal skje når i forløpet. Dermed vil pakkeforløpene i seg selv sikre større grad av likebehandling. Det skal være likeverdige helsetjenester i Norge. Inntekt og utdanning skal ikke bety noe for tilbudet til den enkelte pasient.
En studie om brystkreftdødelighet publisert av Kreftregisteret i mars 2017 viste at det er de høyest utdannede kvinnene som i størst grad har nytt godt av forbedringer i diagnostikk og behandling over tid. Studien viser videre at forskjellen ikke er like uttalt for kvinner over 50 år. Ifølge forskerne kan en forklaring på dette være det offentlige Mammografiprogrammet som bidrar til å utjevne sosioøkonomiske forskjeller.
En helt fersk studie fra Kreftregisteret blant annet om tilgang til lindrende strålebehandling for uhelbredelig syke kreftpasienter, viser at bostedsfylke og ikke-medisinske faktorer som sosial status og om sykehuset har stråleterapisenter, har mye å si for om kreftpasienter får palliativ strålebehandling.
Studiene det vises til gir viktig informasjon om variasjon. Vi trenger imidlertid flere studier og datagrunnlag for å få økt kunnskap om det er variasjon i pasienters tilgang til og bruk av helsetjenester, basert på sosioøkonomiske bakgrunnsvariabler. Data fra denne og andre studier må brukes som grunnlag for å stille spørsmål om og undersøke årsakene til variasjon. Variasjon kan være uttrykk for underbehandling, overbehandling eller feilbehandling. Vi må interessere oss for uberettiget variasjon i forbruk av helsetjenester fordi dette kan være et tegn på dårlig kvalitet. Stor variasjon utfordrer prinsippet om likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet, og reiser spørsmål om riktig planlegging/prioritering.
I oppdragsdokumentet for 2016 stilte jeg derfor krav om at uberettiget variasjon skal reduseres, og at regionale helseforetak i fellesskap skal identifisere indikatorer for å måle uberettiget variasjon i forbruk av helsetjenester. Variasjon og reduksjon av uberettiget variasjon var også tema i stortingsmeldingene om kvalitet og pasientsikkerhet 2016-2017 og 2017-2018.
Jeg har videre i oppdragsdokumentet for 2017 stilt krav om at de regionale helseforetakene skal følge opp eksempler på uberettiget variasjon i forbruk av helsetjenester som er avdekket gjennom helseatlas, og at de regionale helseforetakene i fellesskap, under ledelse av Helse Nord RHF, skal videreføre arbeidet med å dokumentere eksempler på uberettiget variasjon i forbruk av helsetjenester. Det er viktig at kunnskap om variasjon brukes aktivt for gi mer likeverdig tilgang til helsetjenester. Det er videre et mål i oppdragsdokumentet for 2018 at variasjonen i måloppnåelse for pakkeforløp kreft på helseforetaksnivå skal reduseres.
Nasjonal elektronisk atlastjeneste som ble lansert i januar 2015, viser ulikheter i forbruk av helsetjenester, men vi trenger også å se om slike variasjoner fører til variasjoner i behandlingsresultat. Det arbeides blant annet med å knytte variasjoner i forbruket med de kliniske kvalitetsregistrene for barn for å se om variasjon i forbruk også gir variasjon i resultat. På sikt vil dette kunne gi oss verdifull informasjon om variasjon i forbruk og resultat for flere sykdommer.
God og riktig folkeopplysning om symptomer på alvorlig sykdom og levevaner er viktig for å redusere sosial ulikhet i overlevelse. Her vil det også være viktig å rette opplysningene slik at de treffer alle sosiale grupper. Det er stor forskjell i bruk av tobakk hos grupper med høy og lav utdanning. Tobakk øker risiko for kreft, og ifølge Helsedirektoratet gir fortsatt bruk av tobakk under behandling dårligere behandlingsresultat og prognose. Blant personer med høyskole- eller universitetsutdanning bruker fem prosent tobakk daglig. I grupper med bare grunnskole er andelen røykere betydelig høyere, om lag 25 prosent.
Tiltak for å hjelpe folk å slutte å røyke vil derfor være av stor betydning. Det er et nasjonalt mål i den nye kreftstrategien 2018-2022 Leve med kreft å videreføre arbeidet rettet mot kjente risikofaktorer for kreft som tobakk, alkohol, overvekt, sunt kosthold og inaktivitet.