Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Vil statsråden fordømme russiske myndigheters fengsling av filmregissør og forfatter Oleg Sentsov, og hva foretar regjeringen seg ovenfor russiske myndigheter for å sikre hans frigivelse?

Begrunnelse

Oleg Sentsov er en ukrainsk filmregissør og forfatter. I 2014 ble han arrestert, anklaget for terrorisme, og i 2015 dømt til 20 års arbeidsleir i Russland. Det er bred internasjonal enighet om at anklagene mot Sentsov er politisk motiverte.
Høsten 2013 avbrøt Sentsov arbeidet med sin neste film, Neshornet (Nosorog) for å delta i den ukrainske euromajdan-bevegelsen. I 2014, etter Russlands anneksjon av Krim, ble han anklaget for terrorisme i Russland og dømt til 20 års arbeidsleir. Fra 2016 har han sonet dommen i en leir i Labytnangi i Sibir. Sentsovs advokater har avvist alle anklager som fabrikkerte. Tallrike menneskerettighetsorganisasjoner og internasjonale filmkolleger har engasjert seg i Sentsovs sak. Den 14. mai 2018 innledet Sentsov en sultestreik med krav om at alle ukrainske politiske fanger i Russland blir løslatt.

Svar

Ine Eriksen Søreide: Den ukrainske filmregissøren og forfatteren Oleh Sentsov ble sammen med sin samarbeidspartner Aleksandr Koltsjenko arrestert på Krim i mai 2014, to måneder etter Russlands ulovlige anneksjon av halvøyen, og anklaget for terrorisme. Begge hadde markert motstand mot den russiske anneksjonen. I 2015 ble de dømt til henholdsvis 20 og 10 års fengsel for angivelig å ha planlagt terroraksjoner.
Norske myndigheter har fulgt denne saken med stor bekymring fra begynnelsen av. En rekke internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner har påpekt store mangler ved rettsprosessen mot Sentsov og Koltsjenko. Ved å flytte soningen til institusjoner utenfor Krim, har Russland brutt sine folkerettslige forpliktelser som okkupasjonsmakt.
Regjeringen har gjentatte ganger fordømt Russlands brudd på folkeretten på Krim og i Øst-Ukraina. Norge har også tatt opp denne spesifikke saken en rekke ganger. Ved domfellelsen kom Utenriksdepartementet med en uttalelse som meget tydelig ga uttrykk for vårt syn i saken. Vi har også ved flere anledninger tatt opp saken i multilaterale fora som OSSE og Europarådet, både i norske innlegg og gjennom å slutte oss til uttalelser fra EU, senest i inneværende måned. Norge la også særlig vekt på menneskerettighetssituasjonen på Krim under landhøringen av Russland i FNs menneskerettighetsråd tidligere i vår.