Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan statsråden gjøre rede for lovfortolkningen som ligger bak og som reelt åpner for at det i dag er en systematisk praksis der selvbestemt tvillingabort alltid utføres mellom svangerskapsuke 12 og 13, mens det for andre kvinner som ønsker abort etter utgangen av svangerskapsuke 12, skal behandles i abortnemd?

Begrunnelse

Viser til innlegg i Aftenposten 4.november 2018 fra Kjell Å. Blix Salvesen, Klinikksjef, Kvinneklinikken og professor ved NTNU, der det tas til orde for å forene forskriftene med medisinsk praksis.

Svar

Bent Høie: Etter abortloven har kvinner rett til selv å bestemme om et svangerskap skal avbrytes dersom inngrepet kan gjøres før utgangen av 12. svangerskapsuke.
Det følger av abortforskriften § 3 tredje ledd at kvinnen fortsatt har denne kompetansen til å bestemme selv, selv om utførelsen av avbruddet må utsettes i kortere tid av hensyn til forsvarlig medisinsk praksis.
Kortere tid tolkes til å være ca. en uke, dvs. at inngrepet kan utsettes til 13. svangerskapsuke. Dette framgår av merknadene til bestemmelsen:

"Tredje ledd regulerer tilfeller der selve inngrepet blir utsatt av medisinske grunner. Dersom nødvendige undersøkelser eller behandling av kvinnen gjør at en må utsette selve inngrepet i kortere tid slik at 12-ukersgrensen overskrides, medfører det ikke at begjæringen må nemndbehandles, dersom legen i utgangspunktet fant at 12-ukersfristen ikke var oversittet.
Hva som ligger i «kortere tid» må vurderes konkret ut fra bakgrunnen for utsettelsen og fosterets graderte vern. Nemndbehandling kan vanskelig unnlates dersom det er snakk om utsettelse av inngrepet i over en uke etter at grensen for selvbestemt abort er overskredet."