Spørsmål

Kari Henriksen (A): Under en høring i Stortinget i november trakk en kommersiell aktør en inngått avtale om kjøp av annonseplass hos en frivillig aktør som var på høringen fordi den hadde ytret seg negativt om kommersialisering/utbytte i barnevern. Økonomiske sanksjoner grunnet en ytring i Stortinget. Denne regjeringen åpner for mer kommersialisering av velferdstjenester.
Hvordan vurderer ministeren slike represalier ut fra prinsippet om at høringer i Stortinget er åpne og demokratiske og at alle skal kunne ytre seg fritt?

Begrunnelse

Svar

Trine Skei Grande: Jeg kjenner ikke den saken som representanten refererer til, og har heller ikke noe ønske om å spekulere om motivene bak private avtaleforhold og økonomiske disposisjoner.
Generelt kan jeg si at ytringsfriheten står svært sterkt i Norge, og det skal vi verne godt om. Men vi har også avtalefrihet, og det er ikke uvanlig med økonomisk støtte til organisasjoner osv. for å fremme ulike formål, synspunkter eller saker man er opptatt av. I hvilken grad man så har anledning til å trekke tilbake slike midler når de først er gitt, er i utgangspunktet mer et spørsmål om avtalerett enn ytringsfrihet.
I Norge er det rom for å ytre seg kraftfullt i en politisk debatt. Men det er også rom for å uttrykke og fremme sine synspunkter ved å støtte – eller slutte å støtte – en organisasjon økonomisk, så lenge dette skjer innenfor lovens rammer.