Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Er statsrådens uttalelse i spørretimen om at beredskapen i Norge styrkes generelt og spesielt i distriktene korrekt med henvisning til fremleggelesenasjonale kvalitetsindikatoren på beredskap, i og med at ingen helseforetak klarer å nå målene i nasjonal kvalitetsindikator, og at økningen i måloppnåelse i responstid synes høyest for tettbygde strøk?

Begrunnelse

Svar

Bent Høie: I spørretimen 6. februar 2019 uttalte jeg følgende:

"Resultatene for den nasjonale kvalitetsindikatoren responstider for ambulansetjenesten viser betydelig bedre måloppnåelse i grisgrendte strøk enn i byene. Det viser at regjeringen ikke nedprioriterer beredskapen i distriktet, slik representant Toppe antyder. Jeg mener vi har en god akuttmedisinsk beredskap – også i distriktene."

Uttalelsen over er basert på omtalen av resultater for responstider på helsenorge.no, der hovedfunnene er oppsummert som følger:

"I tettbygd strøk var ambulansen fremme på hendelsesstedet innen 12 minutter i 67,5 prosent av hendelsene på landsbasis i 2017. 90-prosentilet viser at i 90 prosent av hendelsene var det en ambulanse på hendelsesstedet før det hadde gått mer enn 17,9 minutter.
I grisgrendt strøk var ambulansen fremme på hendelsesstedet innen 25 minutter i 80,3 prosent av hendelsene på landsbasis i 2017. 90-prosentilet viser at i 90 prosent av hendelsene var det en ambulanse på hendelsesstedet før det hadde gått mer enn 31,5 minutter."

Disse hovedfunnene viser at det er bedre måloppnåelse i grisgrendte strøk enn i tettbebygde strøk – i tråd med det jeg sa i spørretimen. At vi har en god akuttmedisinsk beredskap framgår for øvrig i NOU 2015:17 Først og fremst.
Det er riktig at ingen fylker når de veiledende responstidene – selv om enkelte fylker er nær ved å oppnå målet for hendelser i grisgrendte strøk. Jeg forventer at helseforetakene bruker resultatene til å planlegge ressurs- og kapasitetsplanlegging, og for å identifisere tiltak som kan bidra til å redusere responstiden.