Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Kan statsråden redegjøre for hvordan ulike kommuner har disponert opptrappingsmidlene på rusfeltet etter de tre innsatsområdene som er tydeliggjort i opptrappingsplanen, og hvorvidt han mener midlene er benyttet til formålet?

Begrunnelse

Regjeringens mål med opptrappingsplanen for rusfeltet (Prop 15 S (20015-2016)) er å løse utfordringene knyttet til tidlig innsats, behandling og ettervern og oppfølgingstjenester. Opptrappingsmidlene bevilges over statsbudsjettet gjennom kommunens frie inntekster i perioden 2016-2020.
I følge regjeringen tar det i dag for lang tid å oppdage og hjelpe personer som står i fare for å utvikle et rusproblem.
I Stortingsmeldingen står følgende:

«(…) Når unge med rusproblemer først blir oppdaget, har mange allerede utviklet et omfattende rusproblem. At kommunene ikke klarer å fange opp unge med rusproblemer tyder på at tjenestene i liten grad har gjort seg tilgjengelige for unge. Dette reiser spørsmål om eksisterende arenaer er gode eller omfattende nok til å fange opp rus og avhengighetsproblematikk tidlig nok. (…) Ungdataundersøkelsene viser at ungdom som begynner å drikke tidlig, i mange tilfeller har atferdsmønstre kjennetegnet av andretyper antisosial atferd og bruk av tyngre rusmidler. Man finner også at disse gjerne har et mer trøblete forhold til skolen og til foreldrene. De begår flere kriminelle handlinger, har dårligere psykisk helse og får oftere problemer senere i livet. I et tidlig innsats- og rusforebyggende perspektiv innebærer det at det er avgjørende å identifisere og avhjelpe disse problemene før de også manifesterer seg som rusproblematikk.»

Dette standpunktet er gjentatt i styringssignaler gitt fra statsråden, samt i foregående og inneværende regjeringsplattformer. I Granavolden-plattformen heter det blant annet:

«Regjeringen vil legge prinsippet om å forebygge der man kan og reparere der man må til grunn i folkehelsearbeidet.
Regjeringen vil:

– Styrke det rusforebyggende arbeidet rettet mot ungdom, herunder styrke rusundervisningen i skolen.
– føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, med mål om forebygging av rusproblemer, skadereduksjon og rusfrihet.
– Styrke forebyggende tiltak mot rusmisbruk overfor barn og ungdom, blant annet gjennom Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) i kommunene.

Når statsråden i offentligheten velger å kritisere hvordan enkelte kommuner benytter midler gitt som frie inntekter gjennom opptrappingsplanen for å møte nettopp denne utfordringen, er det behov for oppklaring av hva som ligger i regjeringens politikk og utøvelsen av denne.
Det er derfor i Stortingets interesse at statsråden synliggjør hvordan han mener at kommunene kan sikre at personer som står i fare for å utvikle et rusproblem fanges opp og hjelpes tidlig
Det er videre påpekt at ulike tiltak for tidlig intervensjon systematisk skal prøves ut og evalueres i planperioden. Regjeringen understreker også at den gjennom opptrappingsplanen har som mål å styrke kompetanse om rus- og avhengighetsproblematikk i alle sektorer.

Svar

Bent Høie: I Prop 15 S (2016-2017) la regjeringen til grunn at gjennomføringen av mål og tiltak rettet mot kommunene som hovedregel skal skje gjennom frie inntekter. Stortinget støttet i Innstilling 240 S (2015-2016) dette prinsippet, og ba regjeringen i planperioden følge nøye med på utviklingen i sektoren og se til om kommunene følger opp satsingen med tiltak innenfor rusområdet. Det er en oppgave jeg som helseminister tar på alvor, og jeg er i likhet med representanten Mørland opptatt av at den samlede innsatsen ved å styrke kommunenes handlingsrom på rusfeltet, skal styrke formålene i planen.
Det er som kjent ikke rapporteringsplikt for kommunene på bruken av frie inntekter. En redegjørelse for hvordan alle kommuner har disponert opptrappingsmidlene, slik representanten ber om, er av den grunn ikke mulig.
Regjeringen har styrket en rekke øremerkede tilskuddsordninger for å nå målene om tidlig innsats, bedre behandling og tettere oppfølging av rusmiddelproblemer. Jeg er derfor glad for at statistikkgrunnlaget for tjenestene og følgeevaluering av Opptrappingsplanens for rusfeltet viser positive signaler i så måte. Antall årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid har økt jevnt de siste årene. I 2018 er det 15 894 årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid, nærmere 2000 flere enn det var i 2016.
Jeg har merket meg flere av de sentrale funnene i FAFO rapporten om at det i opptrappings-perioden er en økning av antall kommuner som driver oppsøkende sosialt arbeid rettet mot ungdom i form av f.eks. utekontakter og ungdomsteam. Det følger også av evalueringen at andelen kommuner som svarer de gir et svært godt eller godt tilbud til voksne med milde og kortvarige rusmiddelproblemer, har økt.
Jeg tar disse resultatene som et tegn på at i flere kommuner arbeides det godt og systematisk med å nå målet om å sikre personer som står i fare for å utvikle et rusproblem, i større grad fanges opp og hjelpes tidlig.
At regjeringens innsats med å lage en egen Opptrappingsplan for rusfeltet nå viser gode resultater gir oss anledning til å se på flere av virkemidlene for å styrke politikkområdet ytterligere.
Det å bruke pengene på skolefritidsordningen og barselomsorg må sies å være utenfor opptrappingsplanens formål. Jeg vil også minne om at kommunen har fått egne penger til en økt satsning på helsestasjon og skolehelsetjenste for å styrke det forebyggende arbeidet for barn og unge. Dette kom i tillegg til opptrappingsplan på rusfeltet.
Jeg vil fortsette å følge utviklingen i arbeidet på rusfeltet ved å merke meg aktiviteter i regi av både kommunene, de ideelle organisasjonene, private og staten. Regjeringen vil orientere Stortinget på vanlig måte om det er behov for nye initiativer i tråd med regjeringserklæringens punkter om forebygging av rusproblemer og Opptrappingsplanens målsetning om tidlig innsats.