Spørsmål

Fredric Holen Bjørdal (A): Regjeringa har innført den såkalla ABE-reforma, som inneber flate kutt på budsjetta i offentleg sektor.
Kor mykje summerer dei pålagde kutta i Helse Møre og Romsdal seg til, sidan reforma vart sett i verk?

Begrunnelse

Svar

Bent Høie: Representanten tar grunnleggende feil når en i spørsmålet omtaler effektivitetskravet i ABE-reformen som kutt. Sektoren har hvert år fått en vekst i økonomisk ramme også etter at effektivitetskravet er trukket i fra.
Budsjettet for 2019 legger til rette for å øke pasientbehandlingen med om lag 1,7 pst. i 2019. Det er en høyere vekst enn det som kan knyttes til den demografiske utviklingen - som kan tilsi merutgifter for sykehusene på 1,3 pst. Regjeringen har prioritert vekst ut over den demografiske utviklingen for å legge til rette for mer pasientbehandling, økte medisinkostnader og investeringer.
Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, som ble innført i 2015, tilsier i utgangspunkt reduserte bevilgninger på 711 mill. kroner for helseforetakene i 2019. Reformen innpasses imidlertid på samme måte for regionale helseforetak som i 2015-2018. Dette innebærer at regjeringen foreslår å tilføre 533 mill. kroner i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene for å gi rom for bl.a. investeringer og anskaffelser. Slik legges det til rette for at reformen ikke påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til å investere i bygg og utstyr i 2019. Netto effektiviseringskrav knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i budsjett 2019 utgjør 178 mill. kroner samlet sett. Dette er imidlertid ikke et kutt. Sektoren får etter fratrekk av dette en vekst på 1 350 mill. kroner i 2019. For Helse Midt-Norge utgjør avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen anslagsvis 25 mill. kroner i 2019. Det er ikke mulig å gi et eksakt tall. Årsaken til dette er at kravet er fordelt på basisbevilgningen og aktivitetsavhengige tilskudd. De aktivitetsavhengige tilskuddene er basert på faktisk og ikke budsjettert aktivitet.
Netto effektiviseringskrav i ABE-reformen for årene 2014-2019, etter økningen i effektiviseringskrav i budsjettbehandlingen i Stortinget, utgjør om lag 1 520 mill. kroner for alle helseregionene samlet. For Helse Midt-Norge utgjør effektiviseringskravet anslagsvis 220 mill. kroner i perioden 2014-2019. I samme periode har veksten vært 11 700 mill. kroner. Dersom en legger til grunn samme andel for Helse Midt-Norge som i inntektsmodellen, vil inntektsveksten utgjøre om lag 1 700 mill. kroner for Helse Midt-Norge.
Helse- og omsorgsdepartementet har ikke tilsvarende tall på helseforetaksnivå. Effekten av ABE-reformen for det enkelte helseforetak vil blant annet avhenge av den interne inntektsmodellen, faktisk aktivitet i det enkelte budsjettår og om RHFet har valgt å håndtere økningen i netto effektiviseringskrav etter budsjettbehandlingen på Stortinget på RHF-nivå eller på det enkelte helseforetak.
Når det gjelder den økonomiske situasjonen i Helse Møre og Romsdal, så er jeg kjent med at det jobbes med ulike omstillingstiltak for å nå budsjettet for 2019. Jeg legger til grunn at omstillinger gjennomføres slik at ansvaret regionen har for å levere gode og forsvarlige tjenester til befolkningen fortsatt er oppfylt.