Spørsmål

Eigil Knutsen (A): Vil statsråden se på søknadsprosessen til selvstendig næringsdrivende som søker pleiepenger, inkludert behandlingstid fra søknad til utbetalt ytelse, og ved å vurdere om Skatteetaten kan settes i stand til og raskt lage en midlertidig næringsrapport for foresatte som søker pleiepenger før 31. mai?

Begrunnelse

Foreldre med alvorlig syke barn er i en sårbar situasjon. I tillegg til store omsorgsoppgaver må de håndtere kontakt med en rekke offentlige instanser, blant annet for å prøve å få en ytelse til livsopphold dersom de ikke kan være i arbeid.
Når et barn får en alvorlig diagnose starter et stort byråkratisk arbeid for de foresatte. Foresatte som er selvstendig næringsdrivende har naturlig nok enda større krav om dokumentasjon for å få riktig vedtak om pleiepenger.
Selvstendig næringsdrivende må sende inn næringsrapport til Nav for å få beregnet hvor stor ytelse de har krav på. Skatteetaten sender normalt ut denne 31. mai hvert år for foregående år.
Foreldre som søker om pleiepenger før 31. mai opplever at Nav krever innsendt næringsrapport som enda ikke er klar fra Skatteetaten. Løsningen er da å betale en regnskapsfører/revisor privat for å lage en midlertidig næringsrapport, da Skatteetaten ikke har mulighet til dette.
Enkelte foreldre med behov for pleiepenger rapporterer om at Navs dokumentasjonskrav til selvstendig næringsdrivende gjør at det kan ta et halvt år (inkludert klagebehandling) før får de får utbetalt sin rettmessige ytelse. Dette på toppen av tre måneders behandlingstid før vedtaket blir fattet, altså opp til ni måneder totalt uten inntekt.

Svar

Anniken Hauglie: Det er grunnleggende for en velfungerende velferdsstat at personer som har rett til å få økonomiske ytelser fra samfunnet får dette, og med rett beløp, samtidig som man sikrer at fellesskapets midler ikke utbetales til personer som ikke har krav på det, og at det ikke utbetales for mye. Vi har lagt ansvaret for å forvalte blant annet pleiepengeordningen til Arbeids- og velferdsetaten. Pleiepenger er en inntektserstatningsordning, og for at etaten skal kunne ivareta forvaltningen på en god måte er det nødvendig at den har så sikre og oppdaterte inntektsopplysninger som mulig ved behandling av søknader.
Pleiepenger til selvstendig næringsdrivende fastsettes, i likhet med sykepenger og foreldrepenger fra folketrygden, på grunnlag av gjennomsnittet av den pensjonsgivende årsinntekten som er fastsatt for de tre siste årene. Dersom arbeidssituasjonen eller virksomheten er varig endret, og denne endringen medfører at den pensjonsgivende årsinntekten avviker mer enn 25 prosent fra gjennomsnittet, fastsettes grunnlaget ved skjønn ut fra den pensjonsgivende inntekten som kan godtgjøres på tidspunktet for fravær fra arbeid/inntektstapet.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har informert meg om at de ikke har holdepunkter for å si at saksbehandlingstiden generelt er vesentlig lenger for selvstendig næringsdrivende enn for arbeidstakere og frilansere. Forventet saksbehandlingstid for søknad om pleiepenger er én måned. Forventet saksbehandlingstid for behandling av klage er 22 uker. Totalt må man forvente en saksbehandlingstid på ca. 6 måneder inkludert ev. klagebehandling.
Søknad om pleiepenger leveres på nav.no. Søkeren ledes gjennom søknaden, gir selv opplysninger og legger om nødvendig ved dokumentasjon. Det etterspørres for eksempel næringsoppgave for foregående år, personinntektsskjema for foregående år, resultat-regnskap for foregående år og resultatregnskap hittil i år. Det gis informasjon på nettsiden om hvilke dokumenter som skal legges ved, da dette avhenger av den konkrete situasjonen. I tilfeller hvor det har skjedd vesentlige endringer i arbeidssituasjon eller virksomhet de siste årene kreves mer dokumentasjon enn i andre saker.
I saker hvor næringsoppgaven ennå ikke er klar, vil Arbeids- og velferdsetaten innhente resultatregnskap hittil i år eller dokumentasjon som nevnt over for foregående år. Hva som er nødvendig av dokumentasjon, vil alltid være en konkret vurdering i den enkelte sak. For å kunne fastsette korrekt beregningsgrunnlag, er det i enkelte saker nødvendig med mer tidsnær informasjon om inntekt enn pensjonsgivende inntekt for de tre siste årene. Selvstendig næringsdrivende rapporterer ikke inntekt på samme måte som arbeidsgivere og oppdragsgivere. Det finnes ingen offentlige kilder som gir oss de opplysningene vi trenger. På denne bakgrunn kan jeg ikke se at det i dag foreligger et godt alternativ til å videreføre dagens praksis vedrørende dokumentasjonskravet.
Jeg kan ikke nå svare på hvorvidt Skatteetaten kan settes i stand til raskt å lage en midlertidig næringsrapport for foresatte som søker pleiepenger (eller de andre ytelsene som fastsettes på samme måte som pleiepenger) før 31. mai, men jeg vil forelegge problemstillingen for finansministeren.