Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1531 (2018-2019)
Innlevert: 29.04.2019
Sendt: 30.04.2019
Besvart: 08.05.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Hvilke initiativ vil statsråden ta for å øke andelen fysisk aktivitet i skolen?

Begrunnelse

Overvekt og livsstilsykdommer er økende blant norske barn og unge. Norges idrettshøgskole (NIH) gjennomfører UngKan-undersøkelsene som kartlegger barn og unges fysiske aktivitet. UngKan3 viser blant annet at unger flest ikke har kommet nærmere WHO-anbefalingen om én times moderat/hard aktivitet hver dag siden 2005.
Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider om et forskningsprosjekt med utprøving og evaluering av modeller med ekstra tid til kroppsøving og fysisk aktivitet. I Folkehelsemeldingen «Gode liv i eit trygt samfunn» står det at regjeringen vil vurdere oppfølgingen av forskningsprosjektet med utprøving av mer tid til fysisk aktivitet og kroppsøving i skolen.
Hovedrapporten fra studien «School in motion» (ScIM) viser at ved å innføre to timer ekstra fysisk aktivitet og kroppsøving blant elever på 9. trinn er det funnet flere positive effekter både på fysisk aktivitet, utholdenhet, nasjonale prøver i lesing og regning, samt bedre læringsmiljø.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Gode vaner starter tidlig. Det er ingen tvil om at økt fysisk aktivitet blant barn og unge er et viktig forebyggende tiltak for folkehelsen, og positivt for barn og unges fysiske og psykiske helse. Skolen er en viktig aktør i folkehelsearbeidet. Derfor er målet vårt å legge til rette for økt fysisk aktivitet i skole og SFO. Målet er én times daglig fysisk aktivitet innenfor dagens timetall, uten at det går på bekostning av lærernes metodefrihet.
Det finnes mye forskning på de positive helseeffektene av fysisk aktivitet. Forskningen på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og læring, blir også stadig bedre. Forskningen viser at det kan være positive sammenhenger mellom fysisk aktivitet og elevenes læringsutbytte, kanskje særlig i matematikk. Men vi trenger fremdeles mer kunnskap om hvilke mekanismer som faktisk virker, og hvordan slik fysisk aktivitet kan gjennomføres på best mulig måte.
Rapporten Schools in motion, som ble publisert 8. april, undersøker hvilken effekt to ekstra timer med fysisk aktivitet og kroppsøving har på ungdomsskoleelevers helse, læring og læringsmiljø. Undersøkelsen er designet som en intervensjonsstudie, hvor 2084 elever fra 29 ungdomskoler ble fordelt på tre grupper/modeller ved loddtrekning. Elevene i den første gruppen (modell 1) gjennomførte en ekstra time kroppsøving, 30 min fysisk aktiv læring (i fagene) og 30 min fysisk aktivitet. Aktivitetene var lærerstyrt. Elevene i den andre gruppen (modell 2) gjennomførte en ekstra time kroppsøving, og en ekstra time bevegelsesaktivitet. Aktivitetene var styrt av elevene selv. Den tredje gruppen var en kontrollgruppe.
Undersøkelsen viser noen positive resultater av fysisk aktivitet. Elevene i den første, lærerstyrte, gruppen (modell 1) økte aktivitetsnivået sammenlignet med kontrollgruppen. Guttene i denne gruppen fikk økt fysisk utholdenhet. I den andre, elevstyrte, gruppen (modell 2) ble aktivitetsnivået redusert sammenlignet med kontrollgruppen. Jentene i den elevstyrte gruppen reduserte også sin fysiske utholdenhet.
Når det gjelder psykisk helse fant forskerne ingen signifikante effekter i noen av gruppene.
Elevene i begge gruppene forbedret læringsresultatene i løpet av perioden. Elevenes læringsutbytte i lesing og regning ble målt gjennom elevenes resultater på nasjonale prøver. Både guttene og jentene i den lærerstyrte gruppen hadde framgang i regning, og fremgangen var størst for guttene. Det var ingen endringer i leseresultatene i den lærerstyrte gruppen. I den elevstyrte gruppen var det også fremgang i regning for begge kjønn, og fremgang i lesing for guttene. Det er viktig å legge merke til at selv om effekten er statistisk signifikant, er den liten. Forskerne skriver i rapporten at effekten er vanskelig å forklare.
Læringsmiljøet ble forbedret i den lærerstyrte gruppen. I den elevstyrte gruppen var det ingen endring i læringsmiljøet i klasserommet, men det var en negativ effekt på elevenes skoletrivsel.
Schools in Motion-undersøkelsen er et viktig bidrag til den samlede kunnskapen om dette temaet. Jeg er opptatt av at vi verken skal overdrive eller underdrive resultatene av undersøkelser om fysisk aktivitet i skolen. Det jeg kanskje særlig legger merke til i denne rapporten, er hvor viktig læreren er for at mer tid til fysisk aktivitet faktisk skal føre til mer fysisk aktivitet og dermed bedre helse. Videre kommer det frem at modellene må kunne tilpasses lokalt. Vi må derfor gjennomføre tiltak for fysisk aktivitet i skolen på en klok måte, som også tar hensyn til lokale forhold på de ulike skolene.
Rapporten ble publisert for kun kort tid siden. Kunnskapsdepartementet vil nå sammen med Helse- og omsorgsdepartementet vurdere rapporten og foreslå hvordan vi kan følge opp denne. Imidlertid har jeg allerede besluttet at jeg ønsker å samle inn og spre alle de gode lokale eksemplene på tiltak som fremmer økt fysisk aktivitet som finnes på skoler i Norge.
Målet om økt fysisk aktivitet er også relevant i fornyelsen av læreplanene i skolen. I forbindelse med fagfornyelsen endres kroppsøvingsfaget. I det utkastet til læreplan som nå er på høring, er formålet med faget å motivere elevene til bevegelsesglede og en fysisk aktiv livsstil gjennom hele livet. Godt støtte og veiledningsmateriell for skolene vil være viktig for at denne endringen skal gjennomføres på en god måte.
Jeg minner for øvrig om at regjeringen i løpet av 2019 vil legge fram en handlingsplan for fysisk aktivitet med et tidsperspektiv på ti år. Vi har et mål om at vi skal redusere den fysiske inaktiviteten i befolkningen med 10 prosent fram mot 2025. Visjonen til regjeringen er at fysisk aktivitet skal være et naturlig valg for alle gjennom hele livet. Et overordnet mål er at handlingsplanen til departementene skal bidra til å skape et mer aktivitetsvennlig og bærekraftig samfunn, der alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå og sosial bakgrunn, skal bli stimulert til mer bevegelse og fysisk aktivitet i dagliglivet. Handlingsplanen for fysisk aktivitet er presentert i Folkehelsemeldingen — Gode liv i et trygt samfunn (Meld. St. 19 (2018–2019)).