Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Vil statsråden se på om skolene er gode nok på informasjon til elevene på symptomer de bør være oppmerksomme på?

Begrunnelse

Mange unge folk får kreft og jo tidligere man avdekker det jo større er prognosene for vellykket behandling. Niklas Eriksen fra Moss var nylig ute i Moss Avis med sin historie med testikkelkreft og han har tatt til orde for å se om skolene er gode nok på å lære elevene hva man selv bør se etter av symptomer.

Svar

Jan Tore Sanner: Denne høsten fastsetter vi nye lærerplaner, og bakgrunnen for dette er blant annet tilbakemeldinger fra forskere, lærere og andre om at dagens læreplaner er overfylte. Stortinget ga i sin behandling av Meld. St 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse sin tilslutning til at vi skulle starte arbeidet med å fornye læreplanene.
Hovedmålet med fagfornyelsen er å legge bedre til rette for at elevene lærer og utvikler seg. De nye læreplanene skal få et redusert omfang og legge bedre til rette for dybdelæring. Elever og lærere skal få mer tid til å arbeide med det viktigste i fagene, slik at elevene forstår stoffet og kan bruke det de har lært i andre sammenhenger.
Jeg er enig med representanten i at god helse er viktig, og at skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer både god fysisk og psykisk helse. Derfor har vi i arbeidet med fagfornyelsen sagt at vi skal prioritere folkehelse og livsmestring som ett av tre tverrfaglige tema. De tverrfaglige temaene skal ikke være egne fag, men inngå i de fagene hvor de er en sentral del av faget.
Elevene skal utvikle kompetanse knyttet til folkehelse og livsmestring gjennom arbeid med problemstillinger fra ulike fag. Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse og levevaner. Samtidig skal elevene i grunnopplæringen ikke ha detaljert kunnskap om ulike sykdommer eller symptomer på sykdom. Dette er kunnskap om sykdom og sykdomsforløp som primært hører hjemme innenfor helsefagene. For barn og unge må vi også balansere behovet for helseinformasjon opp mot risikoen for å skape helseangst.
Skolehelsetjenesten er en viktig tjeneste og i en særskilt posisjon med tanke på tidlig avdekking, forebygging, behandling og oppfølging av både psykiske og somatiske plager. Regjeringen har derfor gjennom flere år satset på å styrke denne tjenesten. Siden 2013 har regjeringen styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten med over 1,3 milliarder kroner. Vi har fått flere helsesykepleiere inn i skolen. Vi har også sørget for over 400 nye psykologer i kommunene.
Avslutningsvis vil jeg legge til at fagfornyelsen har vært en svært åpen og involverende prosess, og svært mange har brukt innspills- og høringsrundene til å si hva si hva de mener om innholdet i skolen. Nå venter vi på at Utdanningsdirektoratet skal oppsummere høringen og komme med sine anbefalinger til hvordan de nye læreplanene skal se ut.