Spørsmål

Terje Aasland (A): Vil regjeringen gjennomgå og eventuelt utvide regelverket for dekning av reise og oppholdsutgifter for tolker/ledsager ved reiser til utlandet slik at det blir enklere også for døvblinde å gjennomføre reiser til utlandet ved at disse slipper å betale reise og kost for tolk nummer en?

Begrunnelse

Jeg har fått meg forelagt et spørsmål om døvblinde kan slippe å betale for den første tolken/ledsager når man reiser til utlandet?
Jeg har forstått regelverket slik at staten alltid vil dekke lønn til tolkene uansett hvor i Norge eller utlandet tolkene skal tolke. Når det gjelder reglene for dekning av reise- og oppholdsutgifter for tolker til døvblinde ved reise i utlandet er dette annerledes. Jeg har forstått at regelverket er strammet inn slik at det er bare når den døvblinde er under 18 år eller har behov for å reise i forbindelse med arbeid eller kortvarig undervisning i utlandet at staten kan dekke både tolk nummer en og to sine reise- og oppholdsutgifter. Ved andre reiser i forbindelse med organisasjonsarbeid, ferie, fritid, helsereiser med mer, må døvblinde dekke tolk nummer en sine reise- og oppholdsutgifter.

Svar

Anniken Hauglie: Folketrygden gir rett til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde i situasjoner der dette er nødvendig og hensiktsmessig i arbeidslivet eller i dagliglivet. Retten faller bort i den utstrekning retten faller inn under ansvarsområdet i annen lovgivning.
Stønad til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde er nærmere regulert i egen forskrift, se forskrift 15. april 1997 nr. 321. I tråd med forskriften dekker folketrygden alltid lønn for tolker for døvblinde, både i og utenfor Norge.
Ved utenlandsreiser dekkes reise- og oppholdsutgifter fullt ut i forbindelse med arbeidsreiser. For tolking i dagliglivet dekkes reise- og oppholdsutgifter fullt ut for tolk nummer to, mens den døvblinde selv dekker reise- og oppholdsutgiftene for tolk nummer en. For personer under 18 år dekkes reise- og oppholdsutgiftene fullt ut for begge tolkene i forbindelse med reise i arbeid eller kortvarig undervisning i utlandet.
Jeg kan for øvrig opplyse om at før 1997 fikk ingen dekket disse utgiftene. Det har således vært enkelte utvidelser av ordningen de senere årene for å prioritere tolk knyttet til arbeid og for personer under 18 år, og ikke en innstramming.
Departementet har heller ingen planer på nåværende tidspunkt om å gjennomgå regelverket med sikte på å se på eventuelle utvidelser.