Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hvordan vurderer helseministeren at siden www.hvakostertannlegen.no nå fungerer, vil han ta initiativ som gjør at man får på plass manglende tannklinikker, og mener han det vil være naturlig å videreutvikle siden slik at ikke bare pris, men også indikatorer på kvalitet blir en del av de opplysningene man kan få på denne siden?

Begrunnelse

Siden www.hvakostertannlegen.no er en mulighet for folk til å sammenligne priser på tannhelsetjenester. Siden skriver selv på sin forside at de mangler tannklinikken i sin oversikt. Det har også vært utfordringer knyttet til å få gode sammenliknbare tall på pris.
Tannlegeforeningen skriver på sin nettside at de fortsatt mener portalen har vesentlige mangler, og at den ikke gir god nok forbrukeropplysning. I tillegg peker de på at det kun er pris som måles, og at man ikke fanger opp andre kriterier for tannbehandlingen.

Svar

Bent Høie: Egenbetalingen fra privatpersoner til tannhelsetjenester utgjorde om lag 13,5 milliarder kroner i 2018, hvorav omkring 12,5 milliarder kroner tilfalt private tannklinikker. Dette er utgifter som stort sett bæres av voksne over 20 år. Noe av det er foreldres betaling for tannregulering til barn, mens det resterende er betaling for undersøkelse og behandling av voksne.
Å kunne orientere seg om prisnivået hos ulike tannklinikker er sentralt for at brukerne av tannhelsetjenester skal kunne ta gode og informerte valg. Jeg mener at prisportalen www.hvakostertannlegen.no fungerer. Den ville imidlertid fungert enda bedre dersom tannklinikker landet rundt hadde engasjert seg og registrert i prisportalen hver gang de endrer sine priser. Og den ville fungert enda bedre om profesjonsforeningene, i første rekke Den Norske Tannlegeforening, hadde gått aktivt ut til sine medlemmer og ivret for at tannklinikkene passet på å registrere seg inn i portalen, samt å oppdatere sine priser. Fra myndighetenes side er det etablert en forskriftsfestet plikt for tannhelsepersonell å registrere sine priser i prisportalen. Det er imidlertid ingen tvil om at denne plikten bør følges bedre opp fra tannklinikkenes side, både i offentlig og privat sektor.
Prisportalen www.hvakostertannlegen.no er en tjeneste som er etablert gjennom politiske vedtak. Fram til 1995 forhandlet staten med Den norske tannlegeforening om fastsettelse av takstene. Vi hadde med andre ord en situasjon med statlig prisfastsetting fram til 1995 som for en stor del bestemte tannlegenes inntekt. Denne situasjonen opphørte etter at det oppsto brudd i forhandlingene dette året. Forhandlingsinstituttet ble opphevet, og vi har siden hatt den situasjon som vi kjenner til, med fri prisfastsetting.
Etter opphevelsen av forhandlingsinstituttet, ble forskrift om prisopplysning ved tannlege-tjenester m.m. fastsatt 26. januar 1996. Formålet med denne forskriften var at forbrukerne skulle få et best mulig grunnlag for å velge tannlege og/eller behandlingsform, samtidig som den skulle fremme konkurransen i denne næringen. Tannlegene og tannklinikkene ble pålagt å ha prisoppslag og prislister tilgjengelige, samt å utarbeide kostnadsoverslag for alle behandlinger av et visst omfang. Senere er kravene revidert.
Erfaringene med prisopplysningsforskriften ble drøftet av regjeringen Stoltenberg II da den la fram en egen stortingsmelding om tannhelsetjenester i 2007, St. meld. Nr. 35 (2006-2007) Framtidas tannhelsetjenester. Det var i denne meldingen forslaget om en elektronisk prisportal på tannhelsetjenester ble lansert, da daværende regjering mente forbrukernes muligheter til prisopplysning og til å kunne sammenlikne priser var svært begrenset. Regjeringen Stoltenberg II ønsket med dette å ansvarliggjøre tannlegene gjennom å styrke forbrukernes rettigheter.
I 2012 kom deretter www.hvakostertannlegen.no. Portalen ble finansiert i et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og daværende Barne- og likestillingsdepartementet, og drives av Forbrukerrådet. Fra 2013 ble det forskriftsfestet en plikt for alt tannhelsepersonell å registrere sine priser i portalen. Det har likevel vist seg vanskelig å få tilstrekkelig oppslutning fra tannhelsepersonell, noe som har medført mye manuelt arbeid og tidkrevende prosesser for Forbrukerrådet med å innhente priser. På et tidspunkt i 2019 foretok Forbrukerrådet en sanering, slik at utdaterte priser fra nærmere 1400 tannklinikker ble avpublisert. Mye godt arbeid er utført, og per 31.12.2019 inneholdt prisportalen oppdaterte priser fra 1283 private tannklinikker. Priser på kjeveortopedisk behandling er midlertidig tatt ut av prisportalen. Forbrukerrådet har for øvrig oversendt liste til Forbrukertilsynet med 71 organisasjonsnummer og navn på daglig leder som ikke har rapportert priser i 2019.
Å få på plass manglende tannklinikker har vært et arbeid som pågår løpende og som departementet blir orientert om jevnlig. Jeg er imidlertid overbevist om at dersom prisportalen skal evne å stimulere til økt priskonkurranse og lavere priser, er det ikke bare viktig å få med manglende tannklinikker, men også nødvendig å skjerpe holdningen til innmeldte tann-klinikker som opererer med utdaterte priser som er lavere enn de reelle prisene kunden blir møtt med.
Av og til blir jeg møtt med argumentet om at prisportalen er for snever, og at sammenlikning av priser ikke gir et godt grunnlag for pasienter å velge. Mange voksne har et fast og mangeårig forhold til sin tannlege. For dem betyr nok ikke prisen så mye. Så har vi imidlertid en del av voksenbefolkningen som ikke har et slikt fast forhold til en tannklinikk. Og vi har mange voksne i dette landet som ikke oppsøker tannhelsetjenesten i det hele tatt. Jeg antar at for disse gruppene kan forutsigbarhet om pris være avgjørende i valget mellom ulike klinikker. For foreldre som skal betale tannregulering til sine barn, er det trolig også viktig å finne en tannklinikk med et fornuftig prisnivå. Det er min ambisjon at prisportalen skal kunne gi god hjelp for disse.
Når det gjelder kvalitet, er det en klassisk egenskap ved helsetjenester at det er en asymmetri i den kompetansen og informasjonen som en tjenesteyter innehar, sammenliknet med det en pasient har. Personellets kvalifikasjoner gjennom formell og reell kompetanse, profesjonell orientering mot utvikling i metoder og utstyr, samt profesjonsetikk og holdninger til sin egen praksis, er alt sammen viktige forhold som det er svært vanskelig for en pasient eller bruker å orientere seg om på forhånd. Når det gjelder tannhelsetjenester, kan det også være vanskelig i etterkant av en behandling å vurdere kvaliteten i tjenesten han/hun har betalt for.
Det er et interessant spørsmål om prisportalen på tannhelse bør utvikles i retning av kvalitet. Det er ikke et spørsmål som er behandlet politisk tidligere, men jeg er åpen for innspill og ideer til hvordan det kan løses.